Redigerer Strekkstagplattform (avsnitt)

=== Skroget===
Dekket holdes normalt oppe over havet med søyler med stor avstand mellom og med store tverrsnitt, og som er knyttet sammen av neddykkede pongtonger. Søylene er da forbundet sammen i dekket og i bunnen av søylene. Hovedårsaken til at de bygges slik er å redusere vertikallastene på stagene. Bølgebidraget til vertikallastene er avhengig av arealet av søylene ved vannlinjen. Ved å gjøre arealet så lite som mulig blir også lastene mindre. Ved små vertikalbevegelser er det enklere å gjøre en rekke operasjoner som boring og løfteoperasjoner. Det er også laget mindre plattformer med bare en søyle, som på [[Chevron]]s [[Typhoonplatform]] i [[Mexicogulfen]].

Volumet på søylene og pongtongene bestemmes ut fra behovet for oppdrift. Fordelingen av volumet mellom søyler og [[pongtong]]er bestemmes ut fra behovet for plass til utstyr, lager og gangveier i søylene.

Søylene er vertikale skallkonstruksjoner. Ytterhuden av stålplater er avstivet på innsiden. Søylene er videre delt opp i [[skott]] eller tanker. Formålet er å redusere skadevirkningene dersom det skulle gå hull og vann strømme inn, for eksempel etter en kollisjon. De bærende konstruksjonene dimensjoneres ut fra kontroller i [[grensetilstand]]er. 

Inne i søylene er det [[ballast]]tanker, ballastpumper, store mengder mekanisk utstyr og mange rør til ulike formål. Mellom tankene er det rør, som blir brukt til å pumpe [[væske]]r som vann, mellom de ulike tankene, og til fylling eller tømming av tankene. Rørene er koblet til [[ballast]]pumper. For å hindre fri strømning av væsker er det ventiler på rørene. Både ventiler og pumper testes regelmessig.

De viktigste lastene på søylene er strekket i strekkstagene, fra [[vekt]]ene fra skroget og dekket, samt [[hydrostatisk]] [[vanntrykk]] og laster fra [[bølger]]. Laster fra [[havstrøm|strøm]] og [[vind]] bidrar også en god del, men bidrar mest på strekkstagene og for dimensjoneringen av dekkskonstruksjoner og -utstyr. Langsomt variende bølgelaster bidrar til å gjøre horisontalbevegelsene av skroget og lastene i strekklastene i stagene større.

Strekkstagene gjør at skroget vil bevege seg som en slags pendel om fundamentet, med små vertikalbevegelser. Observasjoner tilsier at de beveger seg horisontalt i noe som likner åtte-tall. Den vil være dypest i sjøen når den er lengst unna midtpunktet. Når den er der vil den også ha størst oppdrift, strekklastene blir store og lastene på innfestingen i skroget vil være store. Horisontalkomponenten av strekklasten i stagene vil bidra til å trekke skroget inn mot midtpunktet igjen.<ref>Per Teigen og Sverre Haver: The Heidrun TLP: measured versus predicted response, Applied Ocean Research, Volume 20, Issues 1–2, February–April 1998, side 27–35 .</ref><ref>Jan Inge Dalane: Fatigue reliability—measured response of the heidrun TLP tethers, Marine Structures, Volume 10, Issues 8–10, 1 September 1997, side 611–628.</ref>

Det er vanlig å gjøre modellforsøk.

Pongtongene er hule skallkonstruksjoner som forbinder søylene under havflaten. De er avstivet på innsiden, og er som søylene delt opp i skott for å redusere skadevirkningene ved vannlekkasjer. Mellom skottene er det vanntett luker ([[mannhull]]), som normalt holdes avstengt.