Redigerer Streik (avsnitt)

==Norge==
I Norge er den juridiske betegnelsen på streik arbeidsnedleggelse, mens lockout omtales som [[arbeidsstenging]]. I fellesskap blir de to begrepene omtalt som både [[arbeidskonflikt]] og [[arbeidskamp]] (samme betydning). Arbeidskamp kan altså iverksettes enten fra arbeidstakers side (streik), eller fra arbeidsgivers side ([[lockout]]).

===Lovhjemmel===
Lover, forskrifter og avtaler mellom [[Partene i arbeidslivet|partene]] regulerer hvilke streiker som er lovlige og hvilke som er ulovlige. I Norge er det ikke generell adgang til å iverksette arbeidskonflikt (streik/lockout). Muligheten til å benytte seg av streik eller lockout som middel i arbeidskamp er i privat sektor hjemlet gjennom arbeidstvistloven og i offentlig sektor tjenestetvistloven. I tillegg kommer de avtaler partene i arbeidslivet har inngått, da særskilt [[hovedavtalen]]. Se [[tariffoppgjør]] for framdrift.

===Streikerett===
For statsansatte er det noen begrensninger i retten til å streike. Unntatt fra streikeretten er [[embedsmenn]] utnevnt i statsråd, militære tjenestemenn og virksomhetens øverste leder og personalleder.<ref>{{Kilde www|url=https://docplayer.me/9972036-Streikebrosjyre-rettigheter-og-plikter-i-en-streikesituasjon-statlig-tariffomrade.html|tittel=STREIKEBROSJYRE. Rettigheter og plikter i en streikesituasjon. Statlig tariffområde|besøksdato=|forfattere=|dato=|verk=Akademikerne|forlag=|sitat=}}</ref><ref>[https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/apa/2014_arbeidskonflikter_i_staten.pdf ARBEIDSKONFLIKTER I STATEN - Retningslinjer ved arbeidsnedleggelse og annen arbeidskamp, punkt 2.3.1]</ref>

Streikeforbudet for militært personell er blant annet begrunnet i de konsekvensene dette kan få for militær beredskap og fremgår blant annet gjennom NOU 1994:1 og en stortingsbehandling i 1977 av lov om yrkesbefal. Hvorvidt deltagelse kan [[Refselse|refses]] er ennå ikke prøvet i praksis.<ref>{{Kilde www|url=https://kol.no/er-streik-eller-politisk-markering-tillatt-for-offiserer/|tittel=Er streik eller politisk markering tillatt for offiserer?|forfattere=|dato=|språk=nb-NO|verk=Krigsskoleutdannede offiserers landsforening|forlag=|sitat=|besøksdato=2020-09-29|arkiv-dato=2021-04-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210422003548/https://kol.no/er-streik-eller-politisk-markering-tillatt-for-offiserer/|url-status=yes}}</ref>

===Ulovlig streik===
{{Utdypende artikkel|vill streik}}

Dersom de ansatte i fellesskap på en arbeidsplass, uten å følge de regler som gjelder i loven, nedlegger sitt arbeid, vil de ansatte i realiteten ha brutt sin arbeidskontrakt. Dette gjelder uansett om det er spontanaksjoner eller om det er organisert fra et fagforbunds side. En slik aksjon beneves ofte som «ulovlig streik» eller [[vill streik|«vill streik»]]. Ansettelsesforholdet vil da kunne bli gjenstand for [[avskjed]] eller [[oppsigelse]] fra arbeidsgivers side.

===Lovlig streik=== 
Det er viktig å merke seg at en tariffavtale i Norge normalt består av to deler: Tariffavtalens del 1 er [[Hovedavtalen]] og tariffavtalens del 2 er [[overenskomst i arbeidslivet|overenskomst]]en. Dersom partene har fulgt de prosedyrer som lov- og avtaleverk setter til å fremforhandle en tariffavtale ([[tariffoppgjør]]), kan lovlig streik iverksettes. 
Ulike typer streik (arbeidskamp) i arbeidslivet er i hovedsak som følger:

====Streik ved opprettelse av tariffavtale====
Ved siden av reforhandling av eksisterende overenskomst (se under), er streik ved opprettelse av ny tariffavtale det hyppigste streikegrunnlaget i Norge. Dersom arbeidsgiveren fra før ikke er omfattet av tariffavtale, kan de ansatte gå sammen og organisere seg i et fagforbund. Deres formål med dette vil normalt være å sammen kreve at bedriften blir omfattet av en tariffavtale. Dersom bedriften motsetter seg dette vil de ansatte etter mekling ha adgang til å iverksette lovlig streik. Slike streiker kan naturlig nok dermed oppstå på alle tider av året.

====Streik ved revisjon av eksisterende overenskomst====
På arbeidsplasser hvor de ansatte allerede er omfattet av overenskomst gjelder [[fredsplikt]]en. Fredsplikten forplikter partene til i avtaleperioden ikke å gå til streik eller lockout for å fremtvinge endringer i de lønns- og arbeidsforhold som allerede er avtalt i den gjeldende overenskomsten.

I forkant av avtaleperiodens utløp (I Norge er dette vanligvis på våren, 1. april eller 1. mai) vil arbeidstakernes organisasjoner rutinemessig si opp den eksisterende overenskomsten. Dette fremtvinger nye lønnsforhandlinger og mekling, og øker dermed faren for arbeidskamp. Siden avtaleperiodens utløp er på våren, oppstår faren for konflikt i Norge dermed på denne tiden av året. 

Framdriften for opprettelse av ny overenskomst hos arbeidsgiver, eller revisjon av eksisterende overenskomst (tariffoppgjør), er lik hva forholdet til [[Riksmeklingsmannen]] gjelder. For skisse på slik framdrift, se skisse i artikkelen [[tariffoppgjør]].

=====Rikskonflikter=====
Riksmeklingsmannen fører oversikt over hva meklingsinstitusjonen definerer som «rikskonflikter». Dette dreier seg i det vesentligste om konflikter som følge av revisjon av eksisterende overenskomst. Oversikten er ført fra 2005 og finnes på [http://www.riksmeklingsmannen.no/index.php?module=pagesetter&tid=8&filter=streikiverksatt:ne:&filter2=lockoutiverksatt:ne:&tpl=konflikter Riksmeklingsmannens nettside] {{Wayback|url=http://www.riksmeklingsmannen.no/index.php?module=pagesetter&tid=8&filter=streikiverksatt:ne:&filter2=lockoutiverksatt:ne:&tpl=konflikter |date=20110724183348 }}. 

====Dagsing / arbeidsnedsettelse====
Mens streik normalt iverksettes for bedrifter omfattet av en [[Overenskomst i arbeidslivet|overenskomst]], åpner enkelte overenskomster også for såkalt dagsing eller arbeidsnedsettelse lokalt. Dette er et arbeidskampmiddel som tradisjonelt benyttes i industrien og innebærer at de ansatte helt eller delvis reduserer mengden utført arbeid, eksempelvis reduseres produksjonen til halvparten av et normalt dagsverk for virksomheten. Dagsing har vært et mektig kampmiddel i industrien, siden dagsing kan gjennomføres på den enkelte bedrift i lokale lønnsforhandlinger. Streik ved revisjon av en eksisterende overenskomst gjennomføres derimot landsdekkende og vil dermed omfatte flere bedrifter. Dagsing kan dermed fremtvinge ytterligere forbedringer i lønns- og arbeidsvilkår i den enkelte bedrift lokalt, ut over hva som allerede er fastsatt i den landsdekkende overenskomsten.

====Politisk streik====
Retten til politisk streik (mellom [[Partene i arbeidslivet|partene]] omtalt som [[politiske demonstrasjonsaksjoner]]) er hjemlet i Hovedavtalens bestemmelser, hvor det i eksempelvis NHO/LOs hovedavtale åpnes for streik av begrenset varighet. Man kan således streike mot politiske myndigheters beslutning eller for å påvirke myndighetene til å ta et bestemt standpunkt i en sak. Politisk streik kan også være rettet direkte mot ledelsen i en bedrift. 

Viktig her er at formålet med aksjonen ikke er å fremtvinge forandringer i de forhold som allerede er regulert i tariffavtalen. Politisk streik må altså rette seg mot noe annet enn lønns- og arbeidsvilkår som allerede er regulert mellom partene. Politisk streik blir ansett for lovlige siden formålet ikke er å endre tariffavtalen. Politisk streik er normalt kortvarig. En politisk streik i stor målestokk mot regjeringens forslag om endring av [[Arbeidsmiljøloven]] ble gjennomført [[28. januar]] 2015 kl. 14–16.

Politisk lockout fra arbeidsgivers side er en teoretisk mulighet, men vil sjeldent opptre, så sant ikke hovedsammenslutningene på både arbeidsgiver- og arbeidstakersidene går sammen, eksempelvis mot foreslåtte endringer i regelverk fra myndighetenes side. 

Mens en politisk streik fra arbeidstakerorganisasjonens side vil bety at kun de organiserte nedlegger arbeidet, vil en politisk lockout ramme både organiserte og uorganiserte arbeidstakere i det virksomheten stenges helt eller delvis.

===Lønn under konflikt=== 
Ved iverksettelse av en streik sier i realiteten de ansatte i fellesskap (kollektivt) opp sin arbeidsavtale. I det arbeidet nedlegges opphører dermed arbeidsgivers plikt til å betale lønn. De ansattes fagforbund vil imidlertid gjerne ha bygget opp egne streikefond gjennom innbetalt kontingent. Og det utbetales etter egne regler streikestøtte fra en [[streikekasse]].

Uorganiserte arbeidstakere som rammes av lockout fra arbeidsgivers side, har i utgangspunktet ikke krav på støtte.

Det ytes ikke offentlig støtte (arbeidsledighetstrygd) under arbeidskamp i Norge.