Redigerer Strategisk bombing (avsnitt)

==Fiendens moral og terrorbombing==
Et av målene i krig er å demoralisere fienden. Utsiktene til fortsatt død og ødeleggelse kan gjøre at alternativet fred eller overgivelse blir å foretrekke. Tilhengerne av strategisk bombing i mellomkrigstiden, som general Douhet, forventet at direkte angrep mot et lands byer av strategiske bombefly ville føre til en raskt sammenbrudd i stridsmoralen hos sivilbefolkningen, slik at politisk press om å be om fred ville føre til en rask avslutning av stridshandlingene. Når slike angrep ble prøvd i 1930-årene i [[den spanske borgerkrig]]en og i den [[andre kinesisk-japanske krig]] viste de seg å være lite effektive. Kommentatorer så at angrepene mislyktes og noen luftstyrker, som ''[[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]]'', konsentrerte sin innsats mot direkte støtte av bakkestyrkene.

''Terrorbombing'' er et ladet begrep brukt om luftangrep planlagt for å svekke eller bryte ned fiendens moral. Bruk av uttrykket for å beskrive luftangrep impliserer at angrepet er ulovlig ifølge [[krigens lover]], eller dersom de er innenfor lovens ramme, at de uansett er moralsk uakseptable. Ifølge John Algeo i ''Fifty Years among the New Words: A Dictionary of Neologisms 1941-1991'', ble uttrykket terrorbombing brukt i USA første gang i en artikkel i [[Det Beste]] i juni 1941, noe som også bekreftes av  ''[[Oxford English Dictionary]]''.