Redigerer Strandsitter (avsnitt)

=== Endret betydning av begrepet ===
På 1800- og 1900-tallet brukes begrepet strandsitter omtrent synonymt med ''Husmann uten jord''. En vanlig titulering i kystbygdene er ''strandsitter og fisker''.{{tr}} I ladestedene fantes det strandsittere både arbeiderklasse og i lavere mellomklasse. På 1600-1700-tallet var skillet at strandsitteren eide hus, mens husmannen leide både hus og jord, selv om bruken ikke var helt konsekvent. I Porsgrunn på 1700-tall forekom det at strandsitteren betalte tomteleien i arbeid for jordeieren, mens på 1800-tallet var det vanlig med betaling i kontanter. I Porsgrunn, Brevik og Langesund var det ikke noe klart skille i økonomisk funksjon mellom byborgere og strandsittere (de bodde om hverandre og drev omtrent med det samme), selv om det var et juridisk skille.<ref name=":1" /> Strandsittere og borgere ble skattlagt ulikt. I Porsgrunn ble det på 1600-tallet skilt mellom borgere, funksjonærer, husmenn og strandsittere, men bare borgere og funksjonærer var oppført i manntallet for strandstedet Porsgrunn. Strandsitterne i Langesund var på den tiden fritatt for skatt på grunn av fattigdom og skyssplikt. Strandsitterne på Herre var fritatt for skatt fordi de arbeidet med å trekke tømmer til kongens sagbruk.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Tønnessen, Johan Nicolay | utgivelsesår = 1956 | tittel = Porsgrunns historie | utgivelsessted = Porsgrunn | forlag = Porsgrunn kommune : I kommisjon hos H. Joh. Dyring | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010208006 | side = }}</ref>

I [[Feda]] kjøpte mange strandsittere grunn av jordeieren slik at rundt 1800 besto Feda av en stor del selveiere. Fra 1590 var det godt fiske i Bjugnfjorden og Stjørnfjorden, og det store antallet tilflyttere slo seg ned som strandsittere som betalte avgift (grunnleie) til [[Austrått]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Tschudi-Madsen, Stephan | utgivelsesår = 1991 | tittel = Vakrest i landet: tyve godt bevarte steder i Norge | isbn = 8202128471 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110200012 | side = }}</ref>

Det økende antallet strandsittere i Askvoll på slutten av 1500-tallet settes også i sammenheng med godt fiske på den tiden.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Seinmiddelalder i norske bygder: utvalgte emner fra Det nordiske ødegårdsprosjekts norske punktundersøkelser | isbn = 8200054632 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051207040 | side = }}</ref>

[[Askøy]]s historie forteller om strandsittere blant annet i Strusshamn, Follese og Hetlevik, og leieavtalene kunne være på livstid, åremål eller på kort oppsigelsestid. I 1801 var det 72 husmannsfamilier på Askøy (nær halvparten av alle familiene), av disse var 27 uten jord og av disse igjen ble 16 kalt strandsittere. Strandsitterne på Askøy var oftest fiskere.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Fossen, Anders Bjarne  | utgivelsesår = 1999 | tittel = Askøys historie | isbn = 8299410517 | isbn = 8299410509 | utgivelsessted = Kleppestø | forlag = Askøy kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081908013 | side = }}</ref> Med økende handel og fiske på 1600-tallet slo mange strandsittere seg ned på [[Fosna]] som senere ble til [[Kristiansund]] by.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Johnsen, Arne Odd | tittel = Kristiansunds historie | utgivelsessted = Kristiansund | forlag = I kommisjon hos Barmans bokhandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061806090 | side = | dato = 1942–1951 }}</ref>

I [[Sandar kirke]] fra 1792 ble husmenn, dagarbeidere, matroser, strandsittere og andre nederst på den sosiale rangstigen henvist til øvre galleri.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Olstad, Finn | utgivelsesår = 1995 | tittel = Sandefjords historie | isbn = 8299059577 | isbn = 8299059585 | utgivelsessted = [Sandefjord] | forlag = Sandefjord kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015082608073 | side = }}</ref> Manntallet fra 1801 har «strandsitter uten jord» som en vanlig betegnelse.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1951 | tittel = Manntal for Jæren og Dalane 1801 | utgivelsessted = Stavanger | forlag = Rogalad ættesogelag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110248212 | side = }}</ref>

Strandsitterne drev ofte handel, skipsfart, fiske eller annet knyttet til sjøen.<ref name=":2" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Holst, Ola | utgivelsesår = 1996 | tittel = Strandsittere i Asker i det 19de århundre | utgivelsessted = [Vettre] | forlag = [O. Holst] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012090708020 | side = }}</ref> I Sunndalsboka nevnes mange strandsittere på Sunndalsøra på fra omkring 1600 da det oppsto en liten tettbebyggelse på strandstedet. Betingelsene for at de kunne slå seg ned der er uklare. De livnærte seg trolig av fiske i fjorden og «strandsitter» brukes i boka til dels synonymt med «husmann».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Seljedal, Ivar | utgivelsesår = 1967 | tittel = Sunndalsboka | utgivelsessted = [Sunndalsøra] | forlag = Sogelaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017050348013 | side = }}</ref> Strandsitter brukes dels i betydningen «husmann uten jord».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hansen, Hans K. | utgivelsesår = 1986 | tittel = Åfjord og Jøssund gårdshistorie | utgivelsessted = [Åfjord] | forlag = Laget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052108166 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Fossen, Kjell | utgivelsesår = 1984 | tittel = Laksevåg: strandstedet, jordbruks- og fiskerlandet ved søndre led | isbn = 8271280783 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Bergen kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017092726002 | side =139 }}</ref>

[[Egersund]] vokste frem som strandsted rundt 1700 da strandsittere slo seg ned ved Vågen og satte opp sjøboder med våningshusene innenfor. For Egersund viser dokumentene at strandsitterne hadde husdyr og litt jord noe som etter hvert ført til konflikt med bøndene som skal ha fått sine kornåkrer ødelagt av strandsitternes husdyr. Strandsitterne bygslet i utgangspunktet jord og tomter av gården Årstad der brukerne eide strandflaten sammen. Strandsitterne i Egersund drev et allsidig virke fra sine sjøboder.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Grude, Egil Harald | utgivelsesår = 1996 | tittel = Strandsted og ladested: Egersund fram til 1880 | utgivelsessted = Egersund | forlag = Eigersund kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121038029 | side = }}</ref>