Redigerer Stortingets budsjettkomite (avsnitt)

== Oppgavestrid ==

De overnevnte variasjonene i komitestruktur hadde dels med arbeidsmengden knytta til budsjettarbeidet å gjøre, men gjenspeilte også ulike syn på statens rolle og størrelse. Det var blant representantene forskjellige synspunkt på hvor store midler som skulle brukes på ulike offentlige anliggender. Samtidig var det innen gruppene uenighet om hvordan en best kunne få gjennomslag for sine meninger. For eksempel var bonderepresentantene, som gjerne tilhørte de «sparsommelige», usikre på om deres syn var best tjent med ei samla budsjettbehandling, som kunne gi god oversikt, eller ei mer oppsplitta behandling der detaljkontrollen var bedre.<ref>DNS 150, bind 1, side 205–207.</ref>

Etter hvert blei en del etaters budsjett overført til etatenes fagkomiteer. I 1836 fikk [[tollkomiteen]] ansvaret for tolletatens budsjett og [[militærkomiteen]] ansvaret for hærens budsjett. Etter hvert gjaldt dette stadig flere områder, noe som ikke minst skyldtes at statsbudsjettet økte.<ref>DNS 150, bind 1, side 207–208.</ref> Budsjettkomiteens arbeidsmengde og betydning svant med dette hen. I 1871 hadde komiteen hånd om bare rundt 47 prosent av innstillinger som gjaldt budsjettsaker. I 1889 var dette ytterligere redusert – til 29 prosent.<ref>DNS 150, bind 2, side 168–169.</ref> For å kompensere for denne oppsplittinga, som førte til at Stortinget hadde liten kontroll med det totale budsjettet, blei det i 1874 bestemt at budsjettkomiteens formann kunne innkalle formennene i de øvrige komiteene til felles samtaler. Denne bestemmelsen blei imidlertid lite brukt.<ref>DNS 150, bind 2, side 169–170.</ref>

Fram mot århundreskiftet kom det flere forslag om revisjon av budsjettbehandlinga. Et gikk ut på å lage en finanskomite bestående av formennene i samtlige fagkomiteer. Et annet forslag var å lage en stor finanskomite som skulle overta alle bevilgningssaker. Ingen av disse forslaga kom til realitetsbehandling i Stortinget. Etter [[unionsoppløsninga i 1905]] døde denne debatten en periode ut, noe som antyder at ønsket om bedre oversikt og totalkontroll for Stortinget i alle fall delvis var knytta til unionsstriden.<ref>DNS 150, bind 2, side 174–175.</ref>