Redigerer Stortinget i 1814 (avsnitt)

==Stortingets åpning og Christian Fredriks abdikasjon==
[[Fil:Niels Treschow.png|thumb|Professor [[Niels Treschow]] var formann i stortingskomitéen som mottok Christian Fredriks abdikasjon på Bygdøy 10. oktober 1814.]]
Det overordentlige Stortinget som kom sammen i oktober 1814 hadde én oppgave: godkjenne unionen med Sverige og velge Carl XIII til ny konge. Dette måtte skje raskt, for våpenhvilen var midlertidig, og de svenske troppene sto på den andre siden av Glomma. Det var altså klart at Norge måtte inn i en union med Sverige; spørsmålet gjaldt ''hvordan'' dette skulle skje. Nordmennene og svenskene oppfattet situasjonen forskjellig; svenskene mente at unionen mellom Norge og Sverige alt var en kjensgjerning på grunn av [[Kieltraktaten]], mens nordmennene mente at bare Stortinget hadde rett til å godkjenne en slik union.

Stortinget kom sammen som planlagt 7. oktober 1814 i [[Oslo katedralskole|katedralskolens]] høresal, som siden ble brukt som stortingssal i mange år. Samme dag ble [[C. A. Diriks]] valgt til president. [[Fullmaktskomitéen]] godkjente representantene fra [[Smaalenenes amt]], selv om amtet deres var besatt av svenske styrker. Derimot ble representanten fra [[Fredrikshald]] avvist, fordi han var blitt tvunget til å avgi ed til kongen av Sverige. Også representanten fra [[Fredrikstad]] ble avvist.<ref name=Nielsen324-5/>

Ifølge Mossekonvensjonen måtte Stortinget åpnes senest 8. oktober. Christian Fredrik, som fremdeles formelt var Norges konge, hadde avslått å åpne Stortinget. Siden Stortinget etter Grunnloven måtte åpnes av kongen, ble det debatt om hvordan man skulle gå frem; det endte med at statsrådet ble bedt om å åpne Stortinget, og statsråd [[Marcus Gjøe Rosenkrantz|Rosenkrantz]] leste Christian Fredriks [[trontale]]. Stortinget valgte deretter en deputasjon ledet av professor [[Niels Treschow|Treschow]], som skulle motta Christian Fredriks [[abdikasjon]]. Den rørende avskjeden fant sted på [[Bygdøy]] 10. oktober. Samme kveld dro Christian Fredrik av sted til Danmark.<ref name=Steen234-8/>

11. oktober ble det for første gang holdt valg til [[lagting]]et, hvor [[Herman Wedel Jarlsberg]] ble president. [[W. F. K. Christie|Christie]] ble valgt til ny stortingspresident; han beholdt dette vervet gjennom resten av Stortinget og kom til å spille en avgjørende rolle. Samme dag innfant statsrådet seg i stortingssalen for å få klarhet i statsrådets stilling etter kongens abdikasjon. Dagen etter, 12. oktober, ga Stortinget statsrådet fullmakt til å styre landet midlertidig som [[regentskap]], med henvisning til grunnlovens paragrafer §§ 42 og 48. Samtidig utnevnte Stortinget to nye statsråder, oberst [[Diderik Hegermann|Hegermann]] og kommandørkaptein [[Thomas Fasting|Fasting]]. De øvrige statsrådene var [[Marcus Gjøe Rosenkrantz|M. Rosenkrantz]], [[Mathias Otto Leth Sommerhielm|M. Sommerhielm]], [[Jonas Collett|J. Collett]] og [[Niels Aall|N. Aall]]. Samme dag ble det nedsatt en [[protokollkomitéen|protokollkomité]] som skulle avgi en rapport om rikets tilstand.<ref name=Steen238-9/>