Redigerer Storflaggermus (avsnitt)

== Rødlistevurdering ==
'''Vurdering:''' Ynglekolonier og øvrige dagtilholdssteder er ikke kjent fra Norge, men det må anses som sannsynlig at storflaggermus reproduserer hos oss, det vide geografiske forekomstområdet og den hyppige opptredenen i yngletiden tatt i betraktning. Ut fra dette anslås bestandsstørrelsen skjønnsmessig til 250-1000 reproduserende individer. Dette gir en vurdering som VU (sårbar).

Det er gjort funn i nye områder på [[Vestlandet]] og i [[Trøndelag]] siden forrige rødlistevurdering i 2015, men det er uvisst om disse gjelder dyr på næringsvandring eller lokale ynglebestander. Funnene i Trøndelag viser hittil et uregelmessig mønster som ikke faller innenfor en antatt yngletid i juni-juli. Registreringene i [[Artskart]] viser en økning i forekomstareal siden arten ble oppdaget, men det er uvisst om dette skyldes en reell økning i forekomstareal eller en generell økning i registreringsaktivitet.

I en pågående langtidsstudie (kombinert biltransekt (på 113&nbsp;km) med punkttakseringer (12 punkter)) fra [[Vestfold]] med oppstart i 2005 <ref>(utført av Magne Flåten; pers. medd.)</ref> forekommer storflaggermus i relativt lavt antall. Likevel viser dataserien en signifikant nedgang i observasjoner av storflaggermus på nesten 90%. Foreløpige data fra en pågående punkttakseringstudie (14 punkter) ved [[Østensjøvannet]] i [[Oslo]] med oppstart i 2004 <ref>(utført av Kjell Isaksen; pers medd.)</ref> viser også en nedgang for storflaggermus.

Det er uvisst hva som kan være årsaken til denne nedgangen. Gjengroing i dammer og senkning av vannstanden ved noen av punkttakseringene kan være faktorer som spiller en rolle <ref>(Magne Flåten og Kjell Isaksen, pers. medd.)</ref>. Begge undersøkelsene er utført i områder der arten vanligvis påtreffes regelmessig og dermed til en viss grad er representative for artens forekomst på Østlandet. En grundigere analyse av datasettet, der forklarende variabler blir undersøkt, er påtenkt.

Dataene fra Vestfold viser en nedgang på 90% i løpet av 16 år, noe som tilsvarer en årlig nedgang på 5.6%. Med utgangspunkt i en generasjonslengde på 4.2 år <ref>(Csorba og Hutson 2016)</ref> gir dette en nedgang på ca. 70% på tre generasjoner. Ettersom nedgangen ved Østensjøvannet er svakere setter vi 70% som maksimum. Som minimum reduksjon setter vi noe mer enn halvparten av øvre grense (40%), noe som gir en beregnet reduksjon i populasjonsstørrelse på 60%. Dette er over grenseverdien (50%) for EN (truet).

I vurderingen har vi lagt større vekt på trender i dataserier fra områder der arten forekommer regelmessig, enn på en tilsynelatende økning i forekomstareal som kan skyldes økt registreringsaktivitet. Videreføring og utvidelse av [[akustisk]] overvåking av denne arten er svært ønskelig, i tillegg til lokalisering av ynglekolonier og identifisering av viktige jaktområder og trekkveier.

'''Konklusjon:''' Estimatet på antall reproduserende hunndyr og den observerte nedgangen klassifiserer storflaggermus som truet EN etter kriteriene A2(b) og C1.<ref name="adb rano" />