Redigerer Storeggaraset (avsnitt)

== Skredutløsning ==
Norsk Hydro har beskrevet den regionale [[geologisk]]e utviklingen som ligger til grunn for Storeggaraset. Den [[seismisk]]e tolkningen viser at det har gått flere store ras i området i de siste en million år. Modellen går ut på at under store nedisninger er det blitt lastet store sedimentmengder på [[Kontinentalmargin|sokkelkanten]]. I [[mellomistid]]ene blir det avsatt tynne [[konturitt]]-lag som fungerer som glideplan. Vekslingen mellom [[istid]]er og mellom-istider legger tilrette for at det i enkelte områder, slik som Storegga, kan gå store ras. Men etter at et stort ras er gått, er det nødvendig å bygge ut en ny sedimentlast i en ny istid før skråningen igjen blir ustabil. Storeggaraset gikk i de ustabile massene nede på skråningen og beveget seg oppover og bakover mot sokkelkanten helt til det grep inn i masser som var så stabile at det ikke kunne rase mer.

Selv om det store bildet er kjent er det en usikkerhet i hvordan raset ble utløst. Sporene av utløsningsmekanismen vil som regel være skjult på grunn av den seinere utviklingen av raset, og derfor er en henvist til å gjette på forskjellige muligheter og modellere om de er fysisk mulige og sannsynlige. Det er velkjent at kraftige jordskjelv kan utløse ras, og jordskjelv ble av [[Norsk Hydro]] regnet som den mest sannsynlige triggermekanismen.  De [[geoteknikk|geoteknisk]]e beregningene viser at det neppe vil bli utløst ras hvis ikke stabiliteten er svekket som følge av oppbygging av [[poretrykk]]. Poretrykk kan bygges opp på forskjellige måter: sedimentlast fra istidene, oppbygging av overtrykk i sedimentene som følge av gasslekkasjer og dannelse av [[gasshydrat]], lekkasje av vann fra overtrykk i [[ooze]]-sedimentene under istidsavsetningene eller fra petroleumsvirksomheten.  Det kan være  [[tektonikk]] ([[diapir]]er som vokser opp), [[jordskjelv]], gass, gasshydrater, fri gass, sedimentasjon, strøm og bølger, erosjon, økt poretrykk, avsalting, havnivåendringer, islaster og menneskelige aktiviteter. De fleste skred har sin årsak i flere mekanismer.

Gasshydrater er en form for is. Det er utredet som en mulig årsak til skredet. Gasshydrater er gass (som [[metan]], [[propan]] og [[etan]]) som går over til fast form ved en kombinasjon av lav temperatur og høyt trykk. De kan finnes både på havbunnen og i jordmassene. De kan finnes fra tykke lag til enkle [[krystall]]er. De kan være et problem om de smelter eller om de vokser. Gassvolumet kan øke 170 ganger når det smelter. Det er på seismikk påvist at det kan være hydrater i jordlag som skulle være mer ustabile. Det mangler likevel bekreftelse på at det virkelig er hydrater i disse lagene. Det er ikke noe som tilsier temperaturendringer av betydning for 8&nbsp;000 år siden. Det er ikke tilgjengelig noe mål for temperaturen ved havbunnen. Dersom temperaturendringer har forårsaket skredene har situasjonen vært svært labil forut for rasene. I så fall kan situasjonen også i dag kunne være labil for nye temperaturendringer.

En annen mulig årsak som er utredet er [[oozer]]. Oozer er typiske for havbunnen på dypt vann. De består av mer enn 30&nbsp;% skjelettmateriale produsert av mikroorganismer som driver i vannet eller lever på havbunnen. Resten av jorda er leire. Det er ulike typer oozer  avhengig av type organismer. En framtredende egenskap er høy porøsitet. Jorda holdes sammen av en kompleks kornform og muligens sementerte kontaktpunkter. Det ble funnet oozer på [[Gjallarrygg]]en i 99m dyp. Vanninnholdet var over 100&nbsp;%. Udrenert styrke var omtrent som leira. Når den ble omrørt mistet den omtrent all sin styrke. Lag med oozer har muligheten i seg for å være så svakt, at skredene kan ha skjedd i dette laget. Om det har vært oozer i dette laget er ikke bevist. En kjenner heller ikke egenskapene til et slikt lag. Oozer har svært varierende geotekniske egenskaper.

Det undersjøiske Egersundsskredet i 1866 ble startet uten at det er rapportert jordskjelv på samme tid. Det er ikke noen av de norske undersjøiske rasene som en vet sikkert er forårsaket av jordskjelv. I Nord-Sverige og Finnmark er geologiske tegn på at det kan ha vært jordskjelv i størrelsesorden av åtte mellom 7&nbsp;000 og 9&nbsp;000 C-14-år siden. Disse er for langt borte til å påvirke Storegga. [[Jan Mayen]]s forkastningssonen og geologiske forkastningssonen kan sette i gang skred.  Noen av dem passer bra med sidegrensene for skredene. Det er konkluderer med at et jordskjelv ikke kan ha ført til, og heller ikke vil føre til global instabilitet i skråningen uten at det var et svakt lag.

Det er vanlig å anta at Storeggaskredet ble utløst av et jordskjelv.