Redigerer Stordal gamle kirke (avsnitt)

==Stavkirken==
Den tidligere kirken på stedet var en langkirke i stavkonstruksjon. Kirken er nevnt i [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1432, senere i [[Trondhjems Reformats 1589]], samt i 1665, 1709 og 1722. Den ble dels omtalt som «Stoladalskirkja».<ref>[[#refJubileum1989|Sæther mfl (1989)]] s. 11.</ref> [[Hans Strøm]] beskrev kirken 1766 slik: «Kirken er nu omstunder en liden og uanseelig Stav-Kirke, som slet ingen Mærkværdigheder har, og eier kun ringe Jordegods bestaande af 2 Voge og 18 Mark Fisk. Dens Vedligeholdelse besørges af Sognemændene, som selv eier Kirken.»<ref>Strøm, Hans (1766): Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge. Kiøbenhavn, s.220.</ref>{{Sfn|Farstad|2020|s=9}} Treverk fra stavkirken ble trolig brukt om igjen, blant annet i taket i våpenhuset og de fire store pilarene. Et krusifiks fra 1200 tallet og en døpefont er tatt vare på. Stavkirken var trolig også rosemalt innvendig.<ref>''Storfjordnytt'' 16. juli 2003.</ref> Noe av treverket har form og farge som tyder på gjenbruk fra et eldre bygg.<ref name=":0" />

Et [[krusifiks]] fra stavkirken skriver seg fra 1200-1300-tallet og stavkirken antas å ha blitt oppført på den tid. Det var trolig en enkel langkirke, det vil si grunnriss som langstrakt firkant, omtrent som [[Rinde stavkirke]] i Sogn. Den var 62 fot lang (20 meter) og 26 fot bred (8,6 meter) med et våpenhus på 12x12 fot. Den hadde 6 søyler (staver) med en i hvert hjørne og to i overgangen mellom kor og skip. Kor og skip var like høye og like brede. Deler av svalgangene var intakt i 1727. Stavkirken fikk nytt tårn omkring 1700.{{Sfn|Farstad|2020|s=9}}<ref>[[#refJubileum1989|Sæther mfl (1989)]] s. 12.</ref> På 1700-tallet var bygget i dårlig stand og blant annet omkring 1720 ble det satt opp støtter.{{Sfn|Farstad|2020|s=11}}

Kirken ble solgt til Jetmund Erichsen Stordalsholm i 1724 for 80 riksdaler. [[Kirkesalget i 1720-årene|Salget av kirker på den tiden]] skulle skaffe inntekter til staten som hadde pengemangel. Jetmund overtok med det alle kirkens inntekter og pliktet samtidig å holde kirken vedlike og dekke andre utgifter. I 1774 overtok bøndene kirken for 436 riksdaler, og bøndene eide da hver sin andel i kirken.{{Sfn|Farstad|2020|s=11}}<ref>[[#refJubileum1989|Sæther mfl (1989)]] s. 18.</ref> Bord med [[treskurd]] funnet på gården Løset skriver seg trolig fra stavkirken.<ref>[[#refJubileum1989|Sæther mfl (1989)]] s. 22.</ref>