Redigerer Stone of Scone (avsnitt)

== Fjerning og ødeleggelse ==
På juledagen 1950 fjernet en gruppe på fire skotske studenter (Ian Hamilton, Gavin Vernon, Kay Matheson, og Alan Stuart) steinen fra Westminster Abbey for å levere den tilbake til Skottland.<ref name="telegraph">[https://www.telegraph.co.uk/news/obituaries/1457731/Gavin-Vernon.html «Gavin Vernon»], ''The Daily Telegraph''. 26. mars 2004.</ref><ref name="Scotsman">[http://www.scotsman.com/news/defining-our-destiny-1-519098 «Defining our destiny»], ''The Scotsman''. 29. mars 2004.</ref> I løpet av denne prosessen gikk steinen fra hverandre i to biter.<ref>Quinn, Thomas (25. mai 2008): [https://www.theguardian.com/uk/2008/may/25/scotland.britishidentity «Film on Stone of Destiny heist 'will end UK'»], ''The Guardian''.</ref><ref>Craig, Olga (14. desember 2008): [https://www.telegraph.co.uk/culture/film/3743946/Ian-Hamilton-on-Stone-of-Destiny-I-felt-I-was-holding-Scotlands-soul.html «Ian Hamilton on Stone of Destiny: I felt I was holding Scotland's soul»], ''Telegraph''.</ref> Etter å ha gravd det meste av steinen ned i jorda i Kent, hvor de slo leir for noen få dager,<ref name="Kirsty_Scott">Scott, Kirsty (14. oktober 2008): [https://www.theguardian.com/film/2008/oct/14/heritage-scotland «The Caledonian job»], ''The Guardian''.</ref> gravde de opp igjen den skjulte steinen og fraktet den til Skottland sammen med en ny medsammensvoren, John Josselyn. I henhold til en amerikansk diplomat som var utplassert i [[Edinburgh]] på denne tiden, ble steinen skjult for en kort tid i en koffert i kjelleren av konsulatet, dog ukjent for dem, før den ble fraktet til et nytt tilholdssted.<ref>[https://adst.org/2014/09/scotland-a-land-apart/ Moments in U.S. Diplomatic History: Scotland, A Land Apart], ADST Interview with FSO Robert Houston</ref> Selv om Josselyn var engelsk, den gangen en student ved [[University of Glasgow|Universitetet i Glasgow]], var han også skotsk nasjonalist, skjønt hans 21. oldefar var Edvard I.<ref>[http://trees.ancestry.co.uk/tree/25017403/person/1650035497 «John Rodney Josselyn – Overview»], Ancestry.co.uk</ref> Det mindre stykket av steinen ble fraktet nordover på et senere tidspunkt. Hele steinen ble overlevert til en eldre politiker i Glasgow, som sørget for at den ble profesjonelt reparert av steinhogger Robert Gray i Glasgow.<ref>[http://scone-palace.co.uk/palace-grounds/stone-of-destiny «The Stone of Destiny»] {{Wayback|url=http://scone-palace.co.uk/palace-grounds/stone-of-destiny |date=20190126164334 }}, ''Scone Palace Perthshire''. 12. juli 2013</ref><ref>[https://news.google.com/newspapers?id=VXZDAAAAIBAJ&sjid=7qQMAAAAIBAJ&pg=3896%2C2940043 «Offer to repair Stone of Destiny»], ''The Glasgow Herald''. 17. september 1974, s. 3.</ref>

Den britiske regjeringen beordret at det ble satt i gang en betydelig leting etter Scone-steinen, men den ga intet resultat. De som forvaltet steinen etterlot den ved alteret av [[Arbroath Abbey]] og i varetekten til [[Den skotske kirke]]. Straks politiet i London ble informert om dens lokalisering ble steinen fraktet tilbake til Westminster under sterk bevoktning fire måneder etter at den var blitt fjernet.<ref>Blystone, Richard (15. november 1996): [http://edition.cnn.com/WORLD/9611/15/stone.of.scone/ «Scotland's 'Stone of Scone' finds its way home»], ''CNN''</ref><ref name="Halloran">Halloran, Richard (26. august 2014): [http://www.politico.com/magazine/story/2014/08/the-sad-end-of-the-british-empire-110362_Page2.html#.VAGwX0v5lg0 «The Sad, Dark End of the British Empire»] {{Wayback|url=http://www.politico.com/magazine/story/2014/08/the-sad-end-of-the-british-empire-110362_Page2.html#.VAGwX0v5lg0 |date=20190626191942 }}, ''Politico Magazine''</ref>