Redigerer Stockholms slott (avsnitt)

=== Den nordlige fløyen 1692–1696 ===
Det nåværende slottets nordlige fløy ble oppført på bare fem måneder i 1692 som en del av det gamle slottet Tre Kronor. Den nye fløyen hadde samme stramme barokk-stil som den fortsatt har, i skarp kontrast til det øvrige [[Renessansen|renessanseslottet]].<ref name=SHS>von Malmborg m. fl. (1971), s. 39.</ref>

Tidlig på 1690-tallet levde fortsatt eldre kunstnere som  [[David Klöcker Ehrenstrahl]] og [[Johan Sylvius]], som bidro med kunstnerisk arbeid ved ferdigstillelsen av den nordlige fløyen og spesielt slottskirken; her malte Ehrenstrahl de store religiøse bildene, og Sylvius malte plafonden.

Et forbilde for den nordlige fløyens stramme barokk som innebar en forholdsvis streng symmetri var [[Palazzo Farnese (Roma)|Palazzo Farnese]] i [[Roma]] hvor arkitekten for ombyggingen Nicodemus Tessin d.y. også reiste på en studiereise i 1688.<ref>von Malmborg m fl (1971), s. 34.</ref>
[[Fil:Suecia slottet 1697 norra längan.jpg|center|600px|thumb|{{center|Den nordlige fløyen før slottsbrannen i 1697 med den planlagte [[Lejonbacken]].<small><br />Fra [[Suecia antiqua et hodierna]].</small>}}]]
Økonomigårdens middelaldermurer fra slottet Tre Kronor befinner seg i dag bakom [[Lejonbacken]] og i kjelleren på nordfløyen.<ref>von Malmborg m fl (1971), s. 8–39.</ref> Lejonbacken skjuler dermed den gamle vindusløse muren som finnes bakom. Eldre murer gjenstår også i en stor del av nordre fløys fasademurer lenger oppe.  Veggene i de tidligere nordøstre og nordvestre firkantede hjørnetårnene er for eksempel fremdeles tykkere i denne delen av slottets nederste etasje ettersom Tessin ved sin kraftige ombygging lot de murene stå igjen som kunne gjenbrukes; det var omtrent halvparten av de gamle. Den sparsomme [[Karl XI]] hadde nemlig motvillig gått med på ombyggingen som startet i 1690. Sparsomhet og gjenbruk var viktig ved oppføringen av den nordlige fløyen. Derfor gikk byggingen også ganske raskt og til alles overraskelse var den nye fløyen under tak allerede etter fem måneder.<ref>von Malmborg m fl (1971), s. 35–36.</ref> De nye murene ble også høyere enn de gamle, utenom tårnene som ble helt bygget inn i de nye murene.<ref>von Malmborg m fl (1971), s. 34, 37, 39 og planen over slottet mellom s. 70 och 71.</ref> Også [[Karl XI:s galleri]] står igjen fra før brannen i overensstemmelse med Tessins plan.<ref>von Malmborg m fl (1971), s. 64.</ref>
[[Fil:Slottet ritning 1690.jpg|miniatyr|left|Nicodemus Tessin d.y.s tegning over den nordlige fasadens sentrale del, ca. 1690.]]
[[Fil:Suecia 1-020 ; Slottskyrkan.jpg|thumb|Slottskyrkan innredet i 1694]]
En ny slottskirke ble innviet julen 1696<ref name=SHS2>von Malmborg m fl (1971), s. 38.</ref> i nordfløyen, og en ny rikssal var planlagt også her.<ref name=SHS1>von Malmborg m fl (1971), s. 43–44.</ref> Kirken skulle erstatte den gamle slottskirken som hadde blitt oppført av [[Johan III av Sverige|Johan III]] på samme sted ved den gamle økonomigården i slottet Tre kronor.<ref name=SHS3>von Malmborg m fl (1971), s. 36–37.</ref>

For at den nye slottskirken skulle få samme dimensjoner som den gamle, passe inn i den gamle slottskirkens murer, og beholde et høyere tak innenfor det tidligere nordøstlige tårnets murer (nå slottets nordøstre hjørne) fikk Tessin et problem om han skulle få dette prosjektet til å passe inn i den stramme barokkstilen, der alle vindusrader skulle være nesten absolutt regelmessige og ikke altfor avvikende og ulik høyde på vinduene. Dette uansett funksjonen og hva som gjemte seg bakom vinduene. Derfor la Tessin til en [[mezzanin]] med mindre kvadratiske vinduer rett over den nedre vindusraden. Disse mindre vinduene finnes nå rundt hele bygningen som et minne fra den første slottskirken.<ref name=SHS3/> Etter brannen, da Tessin fikk frie hender, ble Slottskyrkan og Rikssalen i stedet plassert i den sydlige fløyen,<ref name=SHS1/> og innredningen fra den nordlige fløyens slottskirke, blant annet benker og inventar i sølv, finnes delvis bevart i den nåværende Slottskyrkan.<ref>von Malmborg m fl (1971), s. 38–39.</ref>

Ifølge en plan fra før brannen skulle slottet ha form som en slottsfirkant uten fløyer i stram romersk barokk, i prinsippet med samme utseende på de øvrige fløyene som den nordre. Dette forslaget er ikke bevart og Boo von Malmborg i boken ''Slott och herresäten i Sverige'' antar det er fordi Tessin på dette tidspunkt ikke våget å 
avsløre sine omfattende planer for den sparsomme Karl XI.<ref name=SHS2/>
Lejonbacken, som skulle lede opp til den nordlige porten fra såvel øst som vest ble ikke fullført før brannen og finnes bare på tegninger.<ref>{{Kilde www |url=http://www.stockholmgamlastan.se/lang_sv/historia/tre_kronor_renessans.php |tittel=Stockholm Gamla Stan: Ombyggnaderna år 1690 – 1697 |besøksdato=2012-01-28 |arkiv-dato=2014-10-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141025124308/http://www.stockholmgamlastan.se/lang_sv/historia/tre_kronor_renessans.php |url-status=yes }}</ref>