Redigerer Stivkrampe (avsnitt)

=== Historie ===
I de første månedene av første verdenskrig ble lagrene for stivkrampevaksine raskt tømt. To tusen tyske og et stort antall britiske soldater ble rammet av stivkrampe. De britiske styrkene mistet 32 mann for hver 1000 soldat som ble såret. På slutten av første verdenskrig, etter at amerikanske soldater var vaksinert mot stivkrampe, ble det rapportert til sammen kun fire tilfeller av tetanus.

Det første tetanusantiserum ble framstilt i Tyskland i 1890 ved at tetanusantitoksin ble fremstilt fra hesteserum etter aktiv immunisering. I Norge ble vaksinen innført i barnevaksinasjonsprogrammet i 1952. i Vaksinen består av avgiftet og renset tetanustoksin.

I 1994 var 80&nbsp;% av alle verdens barn vaksinert mot tetanus i første leveår. Likevel var ikke mer enn 50&nbsp;% av barna beskyttet fordi mødrene deres ikke hadde vært vaksinert mens de gikk gravide. Da kunne de heller ikke overføre beskyttende antistoffer til barnet. Manglende vaksinasjonsdekning av mødrene rammer også kvinnene selv. Hvert år dør anslagsvis 30&nbsp;000 – 60&nbsp;000 kvinner på grunn av stivkrampe som oppstår i forbindelse med fødselen.

Fattige land bærer hovedbyrden av tetanus. Årsaken til sykdommen er uhygieniske forhold i forbindelse med fødselen.

I India for eksempel, hvor fattigdom er utbredt over hele landet, er den generelle vaksinasjonsdekningen mot stivkrampe god (ca. 80&nbsp;%). Likevel ser man 40000 – 60000 dødsfall hvert år på grunn av tetanus. 70&nbsp;% av dødsfallene skjer imidlertid i fire av Indias delstater hvor vaksinasjonsdekningen er dårlig .

Ett problem ved tetanusvaksinen, som delvis forklarer den lave globale vaksinasjonsdekningen, er behovet for gjentatte booster-doser. Det arbeides i flere land aktivt med å utarbeide en endose vaksine.