Redigerer Stillits (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:European Goldfinch Jispa Himachal Pradesh 2013.jpg|miniatyr|venstre|''C. c. caniceps'' skiller seg fra [[nominatform]]en gjennom ei gjennomgående mørkere [[fjærdrakt]]]]
[[File:Carduelis carduelis carduelis MHNT 223 Lambézellec.jpg|thumb|''C. c. carduelis'']]
Stillits er liten til mellomstor i størrelse. Veststillitser blir cirka {{nowrap|10,5–13,5 cm}} lange og veier typisk omkring {{nowrap|9,5–24 g}}, unntatt ssp. ''major'' som typisk veier omkring {{nowrap|22–30 g}}, mens øststillitser gjerne blir cirka {{nowrap|13–15,5 cm}} lange og veier typisk omkring {{nowrap|16–19 g}}.<ref name="Clement, del Hoyo, Collar & Kirwan (2020) (2020)"/> 

[[Fjærdrakt]]en har stor fargeprakt, med innslag av ulike gråtoner, blekbrunt, rødt, sitrongult, sort og hvitt.<ref name="Clement (2019)"/> Når den dertil er en flink sanger, er det ikke rart at den er populær i Mellom-Europa – dessverre så populær at den fanges og settes i bur. I forrige århundre var den så etterspurt som burfugl i England at det ble drevet regulær fuglehandel, og opptil 132&nbsp;000 stillitser ble fanget på ett år.

I Norge er stillitsen en mindre vanlig fugl og sees mest høst og vinter. Den streifer da omkring i små flokker, gjerne i tettbygde strøk, og besøker byløkker og andre åpne steder hvor det vokser borre, tistel og andre høye kurvplanter. [[Frø]] av slike [[ugress]]planter, som stikker opp over snøen, er stillitsens viktigste vinterføde, som [[tistel]], [[borre (plante)|borre]], [[høymol]] og andre høye ugressplanter, men også litt bjørkefrø og [[insekter]] inngår i kosten. Fuglen er tillitsfull og lar seg ofte betrakte på nært hold. Vår og sommer ser vi den forholdsvis sjelden. Den hekker årlig flere steder rundt Oslofjorden, og det er også funnet reder på Jæren og Lista.

I [[Norge]] hekker arten hovedsakelig omkring [[Oslofjorden]] på [[Østlandet]] og, om enn mer sparsomt, i et bredt belte rundt kysten opp til [[Trøndelag]], der den er mest tallrik i områdene mellom [[Trondheim]], [[Stjørdal]], [[Levanger]], [[Ørland]] og [[Hitra]], samt på øya [[Grip]] utenfor [[Kristiansund]]. Streifflokker ses særlig høst og vinter i lavlandet over det meste av [[Sør-Norge]], men den er mer sjelden over [[Hardangervidda]]. Nordover fra Trøndelag blir den gradvis mer uvanlig, men ifølge [[Artsdatabanken]] er den observert hele veien nordover til [[russegrensen]]. Den er dels stand- og streiffugl, men enkelte trekker om vinteren sørover til kontinentet. 

[[Fuglerede|Reir]]et blir ofte plassert i hager og parker. Hunnen bygger et vakkert rede av frødun, røtter, gress, mose og hår. Det er godt kamuflert, ofte høyt i et tre. Stillits kan legge [[fugleegg|egg]] fra begynnelsen av mai til godt ut i juli, 4–6 egg som er blåhvite med brunlige flekker og ruges av hunnen i cirka 13 dager. Hannen bringer mat, ungene fôres med oppgulp og flyr etter cirka 16 dager.