Redigerer Stilicho (avsnitt)

===Strid med Alarik i Hellas===

[[Fil:Honorius.JPG|thumb|right|[[Honorius]], vestromersk keiser 395 – 423]]

I 395, samme år som Theodosius døde, gjorde [[vestgotere|visigoterne]] ledet av [[Alarik I|Alarik]] opprør. Visigoterne var bosatt i [[Moesia]] som romerske ''[[foederati]]'' og hadde deltatt i felttoget mot Eugenius. Visigoterne hadde lidd uforholdsmessig store tap ved Frigidus og opprøret kan skyldes misnøye med belønningen. I forbindelse med det samme felttoget var store deler av den romerske hæren flyttet fra øst mot vest og disse styrkene hadde ennå ikke vendt tilbake. Stilicho var derfor den eneste i posisjon til å ta seg av Alarik. Han marsjerte østover for å møte Alarik i [[Thessalia]]. Ifølge kildene skal Stilicho ha vært i posisjon til å knuse goterne da han mottok ordre fra Arcadius om å sende de østlige troppene tilbake til Konstantinopel og forlate [[Illyricum]]. Stilicho lystret og Alarik slapp unna. Hvorfor han handlet slik er ukjent, men det kan ha vært gnisninger mellom vestlige og østlige elementer i hæren og kanskje var ikke overtaket på goterne så stort som kildene vet å berette.

[[Fil:Arcadius.jpg|thumb|left|[[Arcadius]], østromersk keiser 395-408]]

Stilicho trakk seg tilbake og begynte arbeidet med å bygge opp igjen Vestromerrikets militære styrke. De vestlige legionene var blitt betydelig svekket i krigen mellom Eugenius og Theodosius. For å fylle rekkene rekrutterte Stilicho hovedsakelig fra forskjellige barbariske allierte. Dette gav Alarik pusterom til å plyndre fritt i [[Hellas]]. Våren [[397]] krysset Stilicho med hæren over til Hellas, men fikk ingen hjelp fra Konstantinopel. Stilicho skal visstnok ha klart å sperre Alarik inne i fjellene ved [[Foloi]], men latt ham unnslippe til [[Epirus]]. Også denne gangen er årsakene uklare; Stilicho kan igjen blitt beordret av Arcadius til å trekke seg ut, muligens var de nyrekrutterte soldatene upålitelige.