Redigerer Stilett (avsnitt)

=== Angrepsvåpen ===
Stiletten ble senere tatt i bruk over hele Italia som et foretrukket angrepsvåpen til å stikke med (''arma manesca'') for [[middelalderen]]s snikmorder,<ref>Robertson, Alexander (1893): ''Father Paolo Sarpi: the Greatest of the Venetians'', London: Sampson, Low, Marston & Co., s. 114-116</ref> og det i en slik grad at det ble jevnlig forbudt som et forrædersk våpen (''arma insidiosa'') av myndighetene fram til den dag i dag. Stiletten ble foretrukket av snikmordere ettersom det er et stille våpen, lett å skjule opp et erme eller innenfor jakken, og hadde et knivblad som var sterk nok til å trenge gjennom tykt lær eller klede samtidig som det påførte et sår som var dødelig, men ikke blødde like mye som fra andre våpen.<ref>Baring-Gould, Sabine (1897): ''The Life of Napoleon Bonaparte'', London: Methuen & Co., s. 223-224</ref>

I Italia begynte stiletten å bli benyttet sammen med dolken som et kampvåpen; ''Opera Nova'', en avhandling fra 1536 om dueller forfattet av fektemesteren Achille Marozzo, inneholdt en seksjon om kamp med dolker og stiletter.<ref> [http://www.salvatorfabris.com/SectionBolognese.shtml Order of the Seven Hearts: Bolognese Swordsmanship]  {{Wayback|url=http://www.salvatorfabris.com/SectionBolognese.shtml |date=20070928032044 }}</ref><ref> Demmin, Auguste (1877): ''An Illustrated History of Arms and Armour: The Dagger, Poniard, Stiletto, Kouttar, Crease, Etc.'', London: George Bell & Sons, s. 400-402</ref> Under [[den italienske renessansen]] hadde betegnelsen ''stiletto'' fått innholdet av en rekke smale og lange stikkvåpen som kunne minne om den franske ''[[poignard]]'', mange av disse hadde en konvensjonell dolklignende knivblader og skarpe kanter, men alltid med en slank profil og nål-lignende spiss.<ref> Demmin, Auguste (1877): ''An Illustrated History of Arms and Armour: The Dagger, Poniard, Stiletto, Kouttar, Crease, Etc.'', London: George Bell & Sons, s. 400-402</ref>