Redigerer Stendhal (avsnitt)

== Krystallisasjon ==
[[Fil:Crystallization.jpg|400px|thumb|Stendhals beskrivelse av «krystallisasjon»; forelskelsens prosess.]]
Stendhal dyrket musikk, malerkunst og kvinner, men hans store kjærlighet, madame Dembowski, holdt ham på avstand. I sin platonske avholdenhet skrev han. I Paris i 1822 skrev han en psykologisk-analystisk avhandling om kjærligheten, ''De L'Amour''. Her beskrev han eller sammenlignet «kjærlighetens fødsel», eller riktigere «forelskelsens teori». Det var en [[sjanger]] som ble kalt for «fysiologier» og var særlig populær i 1820-årene. [[Jean Anthelme Brillat-Savarin|Brillat-Savarin]] hadde utgitt den gastronomiske ''Smakens fysiologi'' (1825) og [[Honoré de Balzac|Balzac]] ''Ekteskapets fysiologi'' (1829). I motsetningen til disse to var Stendhals skrift ingen suksess. Han var kanskje for tidlig ute.<ref name="Beyer404">Beyer, Edvard (1972): ''Verdens litteraturhistorie''. Bind 7, Romantikken, Oslo: Cappelen, s. 404</ref>

Disse former for skifter er preget av en kjølig, vitenskapelig beskrivende, spekket med [[anekdote]]r, og slekter på [[opplysningstiden]]s [[encyklopedi]]er. Det er ingen bok i å forføre, men et slags dykk ned i forelskelsens mangfoldighet hvor kjærlighetens objekt er krystallisert i sinnet, som en prosess sammenlignbar eller analog til å reise til Roma. I analogien representerer byen [[Bologna]] den uviktige middelmådighet mens [[Roma]] representerer den perfekte kjærlighet.

[[Fil:Stendhal Medallion.jpg|thumb|upright|Medaljong av Stendhal, laget av David d'Angers i 1825]]
Når vi er i Bologna er vi helt likeglad; vi er ikke opptatt av å beundre på noe særskilt vis personen som vi kanskje en dag kan bli vanvittig opptatt av i kjærlighetens brus; selv mindre enn hva vår innbilning er tilbøyelig til å overskatte deres verdi. I et ord, i Bologna har "krystallisasjonen" ennå ikke begynt. Når reisen begynner, drar kjærligheten. Man forlater Bologna, klatrer over fjellkjeden Appenninene, og tar veien til Roma. Avskjeden, i henhold til Stendhal, har ingenting med ens vilje å gjøre, det er en instinktmessig, vilkårlig øyeblikk. Denne forvandlingsprosessen utløser reisens fire stadier:

* ''Beundring'' – man forundrer seg over kvalitetene til den elskede.
* ''Anerkjennelse'' – man anerkjenner behageligheten av å ha fått den elskedes interesse.
* ''Håp'' – man ser for seg å motta kjærligheten til den elskede.
* ''Fryd'' – man fryder seg i å overskatte skjønnheten og beskaffenheten til den person som man håper å vinne kjærligheten til.

Denne reisen, eller «krystallisasjonsprosessen», ble framstilt skjematisk av Stendhal på baksiden av et spillkort mens han hadde en samtale med Madame Gherardi på reisen til saltgruvene i Salzburg.