Redigerer Steinberg hengsle (avsnitt)

== Steinberg hengsle ==
Hengsle lå i Drammenselva ved Steinberg i Buskerud fylke. Fra begynnelsen av 1800-tallet var det det siste hengsle i elva før [[Drammensfjorden]].<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/tommerfloting-i-drammenselva-og-steinberg-hengsle/|tittel=Tømmerfløting i Drammenselva og Steinberg hengsle {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2022-09-17|språk=nb-NO}}</ref>

Steinberg hengsle blir først nevnt i skriftlige kilder på 1700-tallet, men er sannsynligvis eldre. Det er blitt funnet et anker med årstallet 1746 ved utløpet av [[Loeselva]], dette tror man er brukt til å fortøye en skrålense.<ref name=":4" />

Det var et hardt arbeid, farlig kunne det også være, man ble mye våt og det slet på helsa. Men det var godt betalt å sortere tømmer, lage tømmerflåter og ro disse, for den enkelte trelasthandlers regning, til sagbrukene lenger ned ved elven eller helt til utskipningsstedet ved Drammen. De som førte flåtene, var «nersettere» (satte den ned elva) og båtene de brukte hadde navnet [[Nersetterbåten|Nersetter]]. Da [[Dampmaskin|dampsagen]] kom i bruk ble det bygget omkring 20 dampsager nedenfor Steinberg.<ref name=":0" /><ref name=":5">{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/manedens-kulturminnetema-kulturminner-pa-nett/manedens-kulturminnetema-tommerfloting/stenberg-hengsle/|tittel=Stenberg hengsle {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2022-09-18|språk=nb-NO}}</ref>

Omtrent 86.000 [[Tylft|tylfter]] med tømmer ble oppflåtet ved Steinberg i 1866 og ti år senere var det økt til over 100.000 tylfter.

På slutten av 1800-tallet ble det også bygget 19 [[Papirmasse|tresliperier]] i Drammensvassdraget, med ca. 1000 mann i arbeid og en samlet produksjon på 76.000 tonn. [[Krogstad Cellulose|Krogstad]], [[Mjøndalen Cellulose|Mjøndalen]] og [[Gulskogen cellulose]] var noen av de største som fikk tømmer fra hengsle ved Steinberg. Også [[Vestfossen]] fikk tømmer fra Steinberg hengsle, det ble først slept oppstrøms til Vestfossen med [[hester]] men senere fikk man en [[Kjettingdrevet båt|kjettingbåt]] som utførte slepingen. Den [[Kjettingdrevet båt|kjettingdrevet]] [[dampbåt]]/pram slepte ([[Varpe|varpet]]) tømmerflåter fra Steinberg hengsle 4 km oppover Drammenselva til utløpet av [[Vestfosselva]]. Videre gikk kjettingen 5 km oppover Vestfosselva til sagene og [[Vestfos Cellulose]]. Det kom også en liten damdrevet slepebåt med navnet Stenberg til hengsle.<ref name=":4" /><ref name=":5" /><ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/tommersleping-pa-vestfosselva/|tittel=Tømmersleping på Vestfosselva {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2024-04-01|fornavn=Bent|etternavn=Ek|språk=nb-NO}}</ref>

Den første maskinen som buntet (moset) tømmeret kom i «Hentinga» i 1916 og den andre maskinen året etter. Mosemakinen presset det ferdigsorterte tømmeret til bunter av ca. 25 kubikkmeter som ble surret med [[ståltau]]. Det var ikke så mange mann som arbeidet ved hengsle lenger og etter noen år sank også mengden tømmer som ble fløtet, da var det kun en mosemaskin som var i bruk.<ref name=":4" />

På begynnelsen av 1900-tallet var tømmermengden ved hengsle på sitt største med ca. 600 000 tylfter i året. Fra 1914 til 1940 ble mengden halvert til 300 000 og frem til 1960 halvert igjen til 150 000. I 1968 ble Steinberg hengslet nedlagt. Biler og tog hadde nå helt overtatt tømmertransporten.<ref name=":5" />