Redigerer Stein Mehren (avsnitt)

=== Forfatter===
Som forfatter skrev han hovedsakelig dikt, men også romaner, essays og teaterstykker. Han debuterte med diktsamlingen ''Gjennom stillheten en natt'' i 1960.

Debuten som dramatiker skjedde med stykket ''Narren og hans hertug'', som hadde urpremiere på [[Nationaltheatret]] til strålende kritikker. [[Regi]]en var ved [[Per Bronken]], og i forestillingen inngikk originalmusikk komponert av [[Finn Ludt]], med dans koreografert av [[Edith Roger]]. Mehren hadde tatt utgangspunkt i [[senmiddelalderen]]s maktspill og intriger, og avviste kategorisk at stykket skulle oppfattes som en kommentar til samtiden. I stykket var [[narr]]en opprøreren mot makthaverne, nærmere bestemt [[adel]]en, kirken og [[domstol]]en. NRK TV viste innslag fra oppsetningen i kulturmagasinet ''Teaterspeilet'' i januar 1969, og rapporterte at anmelderne blant annet karakteriserte premieren som «en stor og løfterik begivenhet».<ref>{{Kilde artikkel|tittel=NRK TV - Se Teaterspeilet|publikasjon=|url=https://tv.nrk.no/serie/teaterspeilet/FREP00001469/17-01-1969|dato=1969-01-17|forfattere=|via=www.nrk.no|språk=no|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2018-01-13|sitat=}}</ref>

Et hovedtema i Mehrens forfatterskap er forholdet mellom [[natur]] og [[bevissthet]]. I den tidlige fasen merker man en fortvilelse over det uoverstigelige skillet mellom den menneskelige bevisstheten og den øvrige naturen.{{tr}} Fra og med samlinga ''Aurora Det Niende Mørke'' (1969) kan det se ut som om han finner en løsning ved å framheve diktet og [[myte]]n som det stedet der naturen kan komme til bevissthet om seg sjøl: «Sang som kan føre naturen ut av mørket / klagene, lengslene, gi dem skjønnhet, stemme, form / Sangen – som også fører mennesket tilbake til naturen.»

Fra 1980-åra kommer en mørkere tone inn i diktene. Sjukdom og død kommer inn som et motiv, og tidligere motiver som barndommen og kjærligheten får innslag av sorg og krise. Nå skildres gjerne den kjærligheten som er forbi.{{tr}}

I sin essayistikk og også i de to romanene ''De utydelige'' og ''Titanene'' utfoldte han en kulturkritisk virksomhet, der han like gjerne angrep politiseringa av kunsten på 1970-tallet som [[sosialdemokratiet]]s plan- og formyndersamfunn.

I mai [[2001]] ble Mehren utnevnt til [[ridder av St. Olavs orden]], men takket nei til utnevnelsen. Han var en av ytterst få som gjorde sitt avslag offentlig kjent, og ønsket ikke å begrunne avslaget overfor pressen.<ref>[https://www.nrk.no/norge/sier-nei-takk-til-st.-olavs-orden-1.500109 «Sier nei takk til St. Olavs orden», NRK, mai 2001]</ref>

Et av hans mest kjente dikt er kjærlighetsdiktet «Jeg holder ditt hode» fra samlingen ''Mot en verden av lys'' (1963).<ref>Økland, Ingunn: «5 sterke samlivsdrama». ''Aftenposten'', 8. november 2015.  s.9</ref>
:Jeg holder ditt hode
:i mine hender, som du holder
:mitt hjerte i din ømhet
:slik allting holder og blir
:holdt av noe annet enn seg selv <ref>https://www.boktips.no/dikt/dikt-om-livet/jeg-holder-ditt-hode-av-stein-mehren/</ref>

På slutten av livet var Mehren merket av [[Parkinsons sykdom]]. «Det skal ikke finnes noe etter meg,» sa han og brente alle spor av utkast og uferdige dikt.<ref>[https://www.boktips.no/dikt/dikt-om-livet/jeg-holder-ditt-hode-av-stein-mehren/] [[Vetle Lid Larssen]]: «En virkelig personlighet», ''A-magasinet'' 8. september 2017</ref> Men over 30 diktsamlinger stod tilbake.