Redigerer Stavanger kirkegård (avsnitt)

== Kirkegården ==
Det var på 1700-tallet tre innganger til kirkegården – den store, den lille og den midterste risten. Det var en inngang ved skolen på vei ned mot [[Klubbgata]] fra Domkirkeplassen og en på nordsiden av Haakon VIIs gate ved Kongsgård. Det var porter med jernrister ved inngangene. Jernristene var satt opp for at ikke husdyr skulle komme inn. Området omkring den midtre risten ble utgravd av Stavanger Museum i 1957.

På kirkegården var det stier. I 1709-1710 ble to båtlaster med flate heller lagt på stiene for å gå på for de som skulle til kirken.

Det var en blanding av steingjerder og plankegjerder rundt kirkegården. Kirkegårdsmuren ble trukket tilbake for veiutvidelser tidlig på 1800-tallet og i 1839. Steingjerdet ble så revet på 1850-tallet. På Domkirkeplassen ble det i stedet satt opp et stakittgjerde, som ble trukket inn mot Domkirken for å gi plass til veibygging på utsiden.

I 1681 ble det satt opp et hus på kirkegården på grensen mot Kongsgård. Det er det kalkhuset for kirken som sto opp til Bispekapellet. Huset er ikke med på Ulrik Fredrik Aagards kartskisse fra 1728, og nok revet like før. I 1683 var det to beinhus, ett på hver side av kirken.<ref name="ReferenceA">[[Anders Bærheim]]s notater, Statsarkivet i Stavanger, privatarkiv 1.</ref>  I 1703 ble det satt opp et nytt beinhus på nordsiden av Domkirken. Det gamle var forråtnet og nedbrudt.<ref name="ReferenceA"/> Beinhus ble brukt til å samle opp bein som hadde fulgt med opp når en gravde nye graver over eldre.

I 1734 ble en rekke store steiner på kirkegården fjernet, deriblant "den store stein" foran hoveddøra til Domkirken. I 1766, 1780, 1781, 1786 ble det foretatt sprengningsarbeider for å få utvidet kirkegården. De bortsprengte steinene ble brukt i steingjerdet mot almueskolens hage og åker.

Kirkegården på østsiden mot Breiavatnet, ble på 1700-tallet kalt for [[Urtegård (kirkegård)|Urtegården]]. Urtegård betegner den delen av en kirkegård som ligger nærmest koret. I 1702 var det stakittgjerde med to innganger og dører om Urtegården mot skolen. I 1747-1748 hadde [[stodderfogden]] ansvaret for å holde veien over Urtegården ren. I 1758-1759 ble det satt opp en mur på Urtegården – "Urtegårdsmuren". Urtegården hadde tidlig på 1800-tallet flere familiegravsteder for byens rikeste familier, noen av familiegravstedene hadde kraftige murer rundt. Det var også i perioder en urtegårdsmann, som hadde ansvaret for den.

Da [[Lagård gravlund]] ble åpnet i 1834, ble det slutt med gravlegginger på Stavanger kirkegård.

I 1838 ble det bygget vei ([[Haakon VIIs gate (Stavanger)|Haakon VIIs gate]] – tidligere Vestre Bredevannsgate) på framsiden av Domkirken. En rekke skjeletter ble fjernet i forbindelse med veibyggingen. Ved senkingen av veien i 1858 over dagens Domkirkeplass ble det funnet ”tusenvis” av skjeletter mellom Mariakirken og Bispegården.