Redigerer Starbuck (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Starbuck AKK Wall.jpg|mini|Rester etter menneskelig virksomhet. {{byline|Angela K. Kepler}} ]]
I februar 1819 rapporterte James Henderson på «Hercules» ei øy i Starbucks posisjon.<ref>H.E. Maude: «Post-Spanish Discoveries in the Central Pacific», ''The Journal of the Polynesian Society '', årgang 70, nr. 1, 1961, s. 104.</ref>.<ref name="Historical Dictionary of the British Empire"/>

[[USA]] gjorde krav på øya i henhold til [[Guano Islands Act]]. [[Kommandørkaptein]] [[William Swinburne]] på korvetten HMS «Mutine» gjorde krav på øya for [[Storbritannia]] 23. desember 1866.<ref name="Orent og Reinsch">Beatrice Orent og Pauline Reinsch: «Sovereignty over Islands in the Pacific», ''The American Journal of International Law'', årgang 35, nr. 3, 1941, s. 446.</ref> I 1870 fikk Houlder Brothers i [[London]] rett til å grave ut guano på Starbuck.<ref name="Historical Dictionary of the British Empire"/>

Skuta «Seladon» av [[Stavanger]], på veg fra [[Newcastle (New South Wales)|Newcastle]] i [[Australia]] til [[Honolulu]] med en kullast, havarerte på Starbuck 7. august 1896.<ref>Edvard Hviding: «Norwegian Shipping and Landfall in the South Sea in the Age of Sail», i Kirsten A. Kjerland og Bjørn E. Bertelsen (red): ''Navigating colonial orders: Norwegian entrepreneurship in Africa and Oceania'', Oxford/New York: Berghahn Books, 2015, s. 178-179.</ref> Mannskapet på 16 dro fra Starbuck i to små båter for å finne en bebodd øy. Etter et langt opphold på atollen [[Niulakita]], vendte 13 av dem hjem til Stavanger i september 1897. Hendelsen og ferden fikk stor oppmerksomhet i samtiden og er i ettertiden behandlet i romanform.<ref>Romanen er Halvor Pedersen: Seladon og hennes menn, Paul T. Dreyers forlag, 1981.</ref>

I 1920-årene var guanovirksomheten ikke lenger lønnsom. Forsøk på å anlegge kokosnøttplantasje var ikke vellykket.<ref name="Historical Dictionary of the British Empire"/>

I 1972 ble Starbuck, sammen med andre britiske besittelser i Linjeøyene, overført til kolonien [[Gilbert- og Elliceøyene]].<ref name="Historical Dictionary of the British Empire"/>

Øya ble erklært som naturreservat i 1975.<ref name="Historical Dictionary of the British Empire"/>

Da [[Gilbertøyene]] ble selvstendig som Kiribati i 1979, fulgte Starbuck med som en del av den nye staten. [[USA]]s krav på Starbuck ble oppgitt ved [[Tarawa-traktaten]] undertegnet samme år som Kiribati ble selvstendig.<ref>[http://www.paclii.org/pits/en/treaty_database/1979/6.html ''Treaty of Friendship between the United States of America and the Republic of Kiribati''], Pacific Islands Treaty Series, Pacific Islands Legal Information Institute.</ref><ref>[https://www.doi.gov/oia/islands/disputedislands «Formerly Disputed Islands»], U.S. Department of the Interior, Office of Insular Affairs. Lest 8. februar 2018.</ref>