Redigerer Stange Energi (avsnitt)

===Andelen i Nedre Vinstra Kraftverk===

Samtidig som Stange var opptatt av å forberede byggestart for Viks-anlegget på Tangen, dukket et nytt interkommunalt samarbeidsprosjekt opp på [[Hedmarken]]. Kommunene [[Hamar]], [[Vang (Hamar)|Vang]], [[Furnes]], [[Stange]], [[Romedal]] og [[Løten]] gikk sammen om å kjøpe rettighetene i nedre [[Vinstra (elv)|Vinstra-vassdraget]] i Gudbrandsdalen. Stange gikk inn i millionprosjektet med en ansvarsandel på 19%, det samme som Vang. Hamar stilte opp med 20%, Løten 17%, Romedal 15% og Furnes 10%. Oppkjøpet førte til at de seks kommunene gikk sammen i selskapsdannelsen [[Hedemarkens kommunale kraftselskap]] (HKK) i [[1917]]. 

I [[1938]] engasjerte sammenslutningen [[Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap]] (HVF) seg i utbyggingen av [[Nedre Vinstra kraftverk]]. Det ble planlagt en produksjon på 180 000 [[kW]]. Dette var mer enn HVF trengte alene. Det ble helt nødvendig med betydelig salg av kraft. Sommeren [[1945]] kunne direktøren for [[Aker Eleketrisitetsverk]] og HVF-direktøren orientere HVF-styret samt politikerne i Stange, Romedal, Furnes og Hamar om samarbeidsplaner de to direktørene hadde forhandlet om siden [[1942]]. Diskusjonen om andelsfordelingen førte imidlertid til at opprettelsen av [[Vinstra Kraftselskap]] ikke ble godkjent i alle eierkommunene før [[1946]]. Eierstrukturen ble at Aker Elektrisitetsverk fikk 2/3, Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap 1/3. Romedal kommune klarte senere gjennom forhandlinger å overta  3/60 av eierandelene på bekostning av HVFs andel. 

Etter at Stange, Romedal og Løten ble satt utenfor HKK på grunn av økonomiske vanskeligheter i [[1930-årene|30-årene]], var en gjeninntreden i samarbeidet med HVF aktuelt. Da arbeidene i [[Nedre Vinstra kraftverk|Vinstra]] var i full gang våren [[1951]] dukket spørsmålet om de tre kommunenes gjeninntreden for alvor opp på nytt. Med den posisjon HVF hadde skaffet seg, så trioen ikke noe annet valg enn å takke ja til forslag og tilbud fra HVF, – ihvertfall for Stange og Løtens vedkommende. Valget sto mellom å gå med på en kontraktsfestet strømleveranse gjennom HVF eller bli med som part i samarbeidet med de forpliktelser som fulgte. Kontraktstiden ble satt til 25 år med en passus som ga rett til reforhandlingen når kontraktstiden utløp, selv om Stange, Romedal og Løten ønsket enda lengre kontraktstid. Da forhandlingene ble sluttført i juni [[1954]], slo Romedal til og gjorde gjeldende gjenkjøpsretten sin til de tapte Vinstra-rettighetene. HVF mente at en gjeninntreden var mulig bare dersom alle tre kommuner gikk samlet inn. HVF ønsket til slutt å få saken avgjort av [[justisdepartementet]]. I februar [[1956]] forelå justisdepartementets konklusjon, – Romedal kunne gjeninntre alene som rettighetshaver i Vinstra-rettighetene. Fra [[1. juli]] [[1957]] var Romedal igjen medeier i Vinstra Kraftselskap med 15% av HVFs andel og med rett til 15 % av den kraft HVF var berettiget til i Vinstra Kraftselskap levert over [[Fåberg]] [[transformatorstasjon]] fra Nedre Vinstra Kraftverk. 

For Stange var dette et svært viktig hendelsesforløp. Mens Romedal kjøpte seg inn igjen, gikk Stange på 25 årskrontrakten som sikret kommunen 5 [[Mw]] årlig . Når Stange likevel i dag er med i «det gode Vinstra-selskapet», skyldes det Romedal kommunale elektrisitetsforsynings andeler. Da kommunesammelåingen mellom de to kommunene ble foretatt i 1964, hadde kommunen Vinstra-andeler igjen.