Redigerer Stakk (landbruk) (avsnitt)

== Lauvstakker ==

Også lauv og kvist kunne bli samlet i utmarka og lagret til dyrefõr, for så å bli transportert hjem om vinteren.  Lauv, kvist og greiner kunne være viktig tilleggsfôr om vinteren, spesielt dersom høyslåtten sviktet. Greiner med lauv ble samlet i ''(lauv)kjerv'', det vil si bunter med et [[vidje]]bånd rundt midten. På en middels gård kunne det brukes 4-6000 kjerv.<ref name=DHS1>{{kilde www|url=http://www.dhs.museum.no/bilde/kjerv-og-lauvrauk |tittel=Kjerv og lauvrauk |utgiver=De Heibergske Samlinger |besøksdato=2020-11-02}}</ref> De fleste lauvtresortene kunne brukes til fôr, og også furu og einer kunne brukes.<ref name=HSF1>{{kilde www|url=http://kulturlandskapsnettverk.museum.no/sites/kulturlandskap.museum.no/files/vedlegg/3/lauvingsrapport_0.pdf |tittel=Bruk av lauv og lauvtrefõr i Norge |utgiver=Høgskolen i Sogn og Fjordane |besøksdato=2020-11-02}}</ref>
Alm, ask, osp, rogn og selje ble betraktet som de beste sortene, ofte gitt til kyrne.  Bjørk, eik, hassel, hegg, lind og or ble gitt til sauene.  Lauvkjerrene kunne bli lagret i utløer, men også ute i stakker eller ''lauvrauk''. Det var viktig at lauet ikke myglet og heller ikke ble for tørt, slik at bladene falt av under transporten.

Et ''tjug'' ble brukt som mål for 20 kjerver.  Et godt dagsverk for en kvinne og en mann sammen var å lage 18 tjug.  Et ''lauvhundre'' var seks tjug eller 120 kjerver, det vil si at en brukte et «stort» hundre. En stakk kunne romme ti lauvhundre (1200 kjerver) og den mindre rauken kunne ha fra 100 til 1000 kjerver, men størrelsene varierte. En bør med lauv kunne være to tjug.

En ''raukstø'' var en plass der en satte opp lauvrauk.  Vanligvis hadde en ikke stakkstang i midten.  I bunnen la en de tykkeste greinene, som først var kvistet (''stylk'', skate'').  Deretter la en fire kjerv i kors, med overlapp i sentrum, slik at rauken ble høyest på midten.  Så la en kjerv i mellom disse, slik at rauken ble sirkelformet i bunn.  Kjervene ble alltid lagt med toppen inn mot midten. Hvert lag ble trukket litt utover, slik at kjervene skrånet lett utover, for at regnvannet skulle renne av.  

Rauken skulle være avrundet på toppen.  Til slutt bandt en sammen to og to bjørkegreiner med spisse ender, og disse ble satt ned i rauken for å holde den sammen.  Rauken måtte være fast i formen, for å hindre dyr
i å beite av stabelen.  Sidene kunne bli kledd med einer, for å hindre dyra å komme til.