Redigerer St. Olavs skrin (avsnitt)

== Betydning ==

I 1153 ble Trondheims kirkelige særstilling forsterket ved at [[Nidaros erkebispesete]] ble opprettet der, med helgenkongens gravkirke som domkirke. I de nær fire århundrene fram til reformasjonen i 1537 ble [[høykoret]] ([[oktogonen]]) i Nidarosdomen, der helgenkongen hvilte bak alteret, regnet som ''Cor Norvegiae'' – Norges hjerte.

Å gjøre [[bot]] var et viktig motiv ved middelalderens pilegrimsvandring. Vandringen ble samtidig symbolsk betraktet som et bilde på livets pilegrimsgang frem mot det himmelske Jerusalem. Kirken hadde gjennom skriftemålet også mulighet til å ilegge folk å dra på pilegrimsreiser som bot for synder.  Dernest var det også et sterkt helbredelsesmotiv som drev den enkelte til å gå. Å røre ved St. Olavs skrin var for mange det store målet. Det gikk mange beretninger om helbredelser knyttet til Olav den hellige i Nidaros.

I gammel tid ble Norges konger hyllet på [[Øretinget]] i Trondheim, tingstedet ved [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelvens]] utløp. [[Harald Hårfagre]] ([[865]] – [[933]]) ble tatt til konge her. Under [[Harald Hardråde]] ([[1015]]&ndash;[[1066]]) ble rikssamlingen fullført, og Trondheims status som landets [[hovedstad]] ble befestet. Kongshylling på Øretinget får riksomfattende gyldighet. Fra [[1204]] tilkom en ekstra dimensjon til kongshyllingen ved at den nyutnevnte kongen samtidig måtte sverge eden på St. Olavs skrin. Øretinget ble flyttet til [[Domkirkegården]], og kongene ble oppfattet som å styre riket på vegne av [[Rex perpetuus Norvegiae]] ([[Norges evige konge]]) – Olav.

I 1930, ved 900-årsminnet for Olavs død på Stiklestad, ble 29. juli igjen markert i kalenderen i Norge, som [[Olsok]] (''Olavsvake'', egentlig betegnelsen på kvelden og natten før Olavsdagen 29. juli). Olavsdagen hadde da vært ute av kalenderen siden [[den dansk-norske kirkeordinans]] avskaffet den i 1542, som følge av reformasjonen. Men Olavsdagen var aldri ute av primstav og folketradisjon, og øksen i [[Norges riksvåpen]] og i det kirkelige [[Olavsmerket]] viser at minnet om helgenkongen heller ikke ble borte fra det offisielle symbolspråket.

Den romersk-katolske kirke har siden den kom tilbake til Norge 1843, feiret Olavsdagen som en av kirkeårets fester. Siden Olsok-fornyelsen i [[Den norske kirke]] fra sent på 1800-tallet, har Olsok også blitt feiret i en del lutherske kirker, ikke minst i Nidarosdomen.