Redigerer St. Olavs Orden (avsnitt)

== Tildelinger ==
[[Fil:Kong Haakon VII.png|thumb|Kong [[Haakon VII]] bærer ordensinsigniene for [[storkors]] av St. Olavs orden, samt andre ordener og utmerkelser]]
[[Norges Grunnlov|Grunnlovens]] §&nbsp;23 bestemmer at «Kongen kan tildele ordener til hvem han ønsker, til belønning for utmerkede fortjenester, og dette må offentlig kunngjøres. Men kongen kan ikke meddele annen rang eller tittel enn den som følger med ethvert embete. Ordenen fritar ingen for statsborgernes felles plikter og byrder, ei heller medfører den fortrinnsrett til statens embeter.»

Kongen er ordenens ''[[Stormester (orden)|stormester]]''. Et eget ''[[ordensråd]]'' forbereder saker med forslag om hvem som skal få ordenen, og legger dette fram for stormesteren, kongen, til endelig beslutning. Foreninger, institusjoner og andre som ønsker at en person skal bli tildelt ordenen, kan henvende seg til ordenens kontor, «[[Ordenskanselli|kanselliet]]», og der få opplyst hvilke kriterier som legges til grunn for en tildeling, hvilken dokumentasjon som må framskaffes, og hvilken sannsynlighet det er for at vedkommende vil bli tildelt ordenen.

Tildeling av orden anses som et [[prerogativ]] og ordensrådets og kanselliets virksomhet anses å fungere som organer for kongen personlig. Saksbehandlingen og saksdokumentene er derav ikke offentlige. I motsetning til ved ordenstildelinger i noen land blir den norske ''Sankt Olav'' tildelt med en skriftlig begrunnelse som blir offentliggjort.

Under [[den annen verdenskrig]] utnevnte [[Haakon VII]] fra [[1941]] av et ordensråd i [[London]] og fortsatte tildeling av ordenen. [[Vidkun Quisling|Quisling]] startet med rivaliserende tildelinger av ordenen med modifiserte ordensinsignier. Storkorset i revidert utgave ble tildelt Quislings finansminister [[Frederik Prytz]] rett før vedkommendes død i [[1945]], av Vidkun Quisling personlig. Denne tildelingen er aldri offisielt anerkjent. Enkelte [[Nasjonal Samling|NS-medlemmers]] ordenstildelinger ble etter krigen trukket tilbake, selv om de var tildelt ordenen før krigens utbrudd. Dette gjaldt for eksempel i tilfellet professor og polarforsker [[Adolf Hoel]].

Det er siden 1985 skjedd en innstramming i tildelinger av ordenen. Nå blir [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull eller sølv tildelt personer som tidligere antakelig hadde fått Sankt Olav. Med unntak av kongelige og [[statsoverhode]]r tildeles St. Olavs Orden i dag kun til nordmenn. Unntaket gjelder storkors, som blir utenlandske kongelige og statsoverhoder til del. Utlendinger tildeles siden [[1985]] i stedet [[Den Kongelige Norske Fortjenstorden]]. Laveste klasse av St. Olavs Orden, ridder, tildeles ikke lenger og utnevnelser skjer nå vanligvis som minimum til riddere av 1. klasse.

Fra 2004 ble det forsøkt innført ny praksis for tildeling av St. Olavs Orden til regjeringsmedlemmer. Det hadde i etterkrigstiden ikke vært vanlig at regjeringsmedlemmer ble tildelt ordenen, delvis som følge av at det i arbeiderbevegelsen har vært motstand mot kongelige ordensvesen og det har vært tradisjon blant medlemmer av partiene på sosialistisk side å nekte å motta ordener. [[Medaljen for borgerdåd|Borgerdådsmedaljen]], som ble tildelt av regjeringen, fungerte i etterkrigstiden delvis som alternativ måte å hedre arbeiderpartifolk på.

Ved [[Kjell Magne Bondevik]]s annen regjering endret praksis seg. Statsministeren og utenriksministeren skulle etter dette tildeles ordenen etter å ha sittet ett år, øvrige statsråder etter fire år. Videre ble det bestemt at stortingspresidenten normalt skulle tildeles St. Olavs Orden når vedkommende trådte ut av Stortinget. Denne nye kursen ble først praktisert ved at statsminister Kjell Magne Bondevik ble tildelt storkorset, mens utenriksminister [[Jan Petersen]] ble tildelt kommandør med stjerne. Statsrådene [[Odd Einar Dørum]], [[Valgerd Svarstad Haugland]], [[Dagfinn Høybråten]], [[Hilde Frafjord Johnson]] og [[Lars Sponheim]] ble utnevnt til kommandører. Den etterfølgende regjeringen til statsminister [[Jens Stoltenberg]] meddelte i 2005 at dens medlemmer ikke ville følge disse nye retningslinjer for tildeling av St. Olavs Orden til regjeringsmedlemmer. Et medlemmene i den regjeringen, [[Tora Aasland]], var fra før hun tiltrådte som statsråd 18. oktober 2007 allerede kommandør av St. Olavs Orden. Hun ble tildelt denne som [[fylkesmann]] i [[Rogaland]]. Statsminister [[Erna Solberg]] bestemte at heller ikke statsrådene i [[Erna Solbergs regjering|hennes regjering]] skulle motta ordener.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hegnar.no/nyheter/livsstil/2016/01/solberg-sier-nei-til-aa-hedres-med-ordener|tittel=Solberg sier nei til å hedres med ordener|besøksdato=2022-02-02|dato=2016-01-16|fornavn=Siri Knutsen|etternavn=Vosgraff|språk=no|verk=www.hegnar.no}}</ref>

[[Ordenskanselli]]et vil på forhånd sondere om en potensiell ordensmottaker vil være villig til å motta ordenen og lar være å innstille dem som ikke ønsker ordenen.

=== Statistikk ===
Tildelinger av St. Olavs orden etter grad/klasse og år ifølge årsberetninger og kunngjøringer fra Det kongelige hoff, samt medieomtale av tildelinger (embetstegn ikke medregnet):

{| class="wikitable"
! Grad, klasse !! 2005 || 2006 !! 2007 !! 2008 !! 2009 || 2010
!2011
!2012
!2013
!2014
!2015
!2016
!2017
!2018
!2019
|-
| Storkors || 4 || 1 || 2 || 1 || 0 || 1
|4
|2
|2
|2
|3
|4
|1
|4
|3
|-
| Kommandør med stjerne || 6 || 2 || 0 || 2 || 0 || 1
|0
|0
|1
|1
|0
|0
|0
|2
|0
|-
| Kommandør || 23 || 13 || 12 || 8 || 7 || 3
|6
|4
|7
|4
|2
|4
|9
|4
|3
|-
| Ridder av 1. klasse || 24 || 24 || 35 || 27 || 22 || 23
|22
|21
|14
|21
|24
|10
|11
|8
|10
|-
| Ridder || 0 || 0 || 0 || 0 || 0 || 0
|0
|0
|0
|0
|0
|0
|0
|0
|0
|-
| '''Totalt'''|| '''57''' || '''40''' || '''49''' || '''38''' || '''29''' || '''28'''
|'''32'''
|'''27'''
|'''24'''
|'''28'''
|'''29'''
|'''18'''
|'''21'''
|'''18'''
|'''16'''
|-
|}

Kvinneandelen i tildelingene av St. Olavs orden til norske borgere har de siste årene ligget på omkring 21&nbsp;%, men i noe lengre tidsperspektiv har andelen kvinner variert betydelig. Den høye kvinneandelen i 2004 og 2005 skyldes for en vesentlig del ordensutnevnelser av medlemmer blant statsrådene i [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering|regjeringen Bondevik]], en praksis som i seg selv er kritisert. Fire kvinnelige statsråder ble tildelt St. Olavs orden i 2004, og tre nylig avgåtte kvinnelige statsråder i 2005. Kvinneandelen i utnevnelsene har siden 2002 vært:<ref>Utregnet på grunnlag av oversikten fra [http://www.kongehuset.no/c34070/tildelinger.html?strukt_tid=34070&arkiv=1 «Tildeling av ordener og medaljer: Søk i arkivet»], Kongehuset. Forfremmelser fra lavere grad medregnet.</ref>

{| class="wikitable"
! 2002 !! 2003 !! 2004 !! 2005 !! 2006 !! 2007 !! 2008 !! 2009 !! 2010
|-
| 14 || 12,5 || 39 || 23,5 || 12 || 21 || 21 || 20,5 || 15
|-
|}