Redigerer Støpejern (avsnitt)

== Typer ==
Støpejern inndeles i to hovedgrupper, [[hvitt støpejern |hvitt]] og [[grått støpejern|grått]], etter utseendet på bruddflaten. I hvitt støpejern foreligger karbonet som «sementitt» (et hardt og sprøtt jernkarbid kjent fra støpejern og i ulegerte og lavlegerte stål<ref>Solberg, Jan Ketil; Lohne, Otto: «sementitt» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 6. februar 2025 fra [https://snl.no/sementitt]</ref>) som gir et meget hardt og slitesterkt materiale. I grått støpejern foreligger karbonet som utskilt [[grafitt]]. Grunnen til denne forskjellen er å finne i at legeringer av jern og karbon har to ulike [[fasediagram]]mer, det metastabile Fe-Fe<sub>3</sub>C og det stabile Fe-C. Enkelt sagt vil en ved rask størkning følge det metastabile systemet, mens det stabile er foretrukket ved noe senere størkning. Det er også vanlig å tilsette ympemiddel<ref>[https://patents.google.com/patent/NO179079B/no «ympemiddel»,] [[patent]], ''google.com</ref> til smelten før støping for å unngå dannelse av hvitt støpejern.

Grått støpejern har igjen flere varianter, etter hvordan den utskilte grafitten opptrer. De to viktigste er flak[[grafitt]], omtalt som «grått støpejern», og kulegrafitt omtalt som «seigjern», «kulegrafittjern» eller «nodulært støpejern».<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «seigjern» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. februar 2025 fra [https://snl.no/seigjern]</ref> De mekaniske egenskapene til disse to er ganske forskjellige, ettersom flakgrafitt gir høy varmelednings- og dempningsevne, egnet for [[motorblokk]]er, mens kulegrafitt gir høy motstand mot plastisk deformasjon. Enkelt sagt kan en skille mellom disse ved at grått støpejern kan slås i stykker med en [[slegge]], mens slår en på seigjern vil en knekke skaftet på slegga før støpejernet gir seg. Seigjern lages ved tilsetting av behandlingslegering til smelten før støping.

Det er også mulig å varmebehandle støpejern etter støping for å oppnå andre mekaniske egenskaper.

Tonnasjemessig er grått støpejern fortsatt størst, mens seigjern øker mest og har fått betydelig anvendelse. Eksempler er komponenter i vindmøller og annet maskingods som avløser langt dyrere løsninger med sveiste konstruksjoner.