Redigerer Sprint (tegneserie) (avsnitt)

=== Franquins Sprint ===
Jijé ble allerede på denne tiden betraktet som veteranen i belgisk tegneseriekunst og derfor var han også en ettertraktet læremester. Franquin var en av hans elever. I 1946 lot Jijé Franquin tegne en 12 siders episode med Sprint og Kvikk. Den het ''Fantasio et son tank'' og ble først utgitt på norsk som ''Tanksen'' i samleserien om Franquins Sprint.<ref name="spring46-50">{{cite book|last=Franquin|first=André|title=Sprint 1946-1950|editor=Haakon W: Isachsen|publisher=Serieforlaget AS|date=2008|series=Franquins Sprint|volume=1|pages=10|isbn=978-82-429-3667-7|language=Norsk}}</ref> Resultatet ble tilfredsstillende, og i juni 1946 overtok Franquin serien og tok fatt i arbeidet etter beste evne, i Jijés «strek». Over en periode bodde han samt to andre unge elever, [[Will (serieskaper)|Will]] og [[Morris (serieskaper)|Morris]], under Jijés tak i [[Waterloo]], og disse har i ettertid blitt referert til som ''la bande des quatre'' (bokst. firerbanden). Grunnlaget for begrepet ''école de Marcinelle'' (Marcinelleskolen, med henvisning til Dupuis' lokaler i Marcinelle utenfor [[Charleroi]]) blir lagt med stilen som ble utviklet i denne perioden.

Etter de to historiene ''Svarthattene'' og ''Smuglermysteriet'' forandret Franquin i [[1950]] innfallsvinkel til serien. Historien ''Trollmannen i Champignac'' introduserer denne nye linjen. Den er lengre (hele 57 sider) enn de tidligere episodene og preget av mer overskuelig oppbygging av sidene. Dessuten er det i denne historien at Franquin starter med å introdusere det faste persongalleri, og han skaper landsbyen Champignac, som senere ble base for mange eventyr. Greven av Champignac møter vi første gang i denne historien, og vi opplever hans vellykkede eksperimenter med soppekstrakter (inklusive bivirkningene). Og vi møter innbyggerne i Champignac med den selvopptatte borgermesteren i spissen.

Alt i neste album ''Kampen om arven'' blir persongalleriet ytterligere utbygd, der en av seriens mest markante skurker, Kvikks fetter Zantafio blir introdusert. I forskjellige forkledninger og posisjoner dukker han senere opp i album som ''Ned med diktatoren'', ''Kvikk i knipe '', ''I skyggen av Z'' og ''Tora Torapa'' (det siste av Fournier). Det er også i ''Kampen om arven'' at Sprint og Kvikk finner [[Spiralis]], som gjennom Franquins senere episoder av serien utvikler seg til å bli en av tegneseriens mest spesielle og populære figurer. På denne tiden begynner også Sprint og Kvikks jobb som reportere å få mere avgjørende innflytelse på historiene. I ''Nesehornets hemmelighet'' fra 1953 er det den som setter historien i gang. Det er også her de møter kollegaen Trineline, som blir med i mange eventyr. Det er for eksempel henne som tar opp filmen i «Den ville Spiralis». Det er også hun som i Tome og Janrys strek tar æren for ''Monolitten i Kaalson Long''. I ''Nesehornets hemmelighet'' introduseres også en annen vesentlig «figur» i serien: turbobilen. Dette strømlinjeformede og teknisk geniale, rullende vidunder er allerede så smått foregrepet i ''Kampen om arven'', hvor Sprint og Kvikk kjører turborace, men som privatbil dukker den først opp i ''Nesehornets hemmelighet''. Siste gang vi ser den er i ''QRN kaller…'', der den opptrer med en spesiell kjølerspiss.

Den neste i rekken av underlige skurker møter vi i [[1955]] i albumet ''Hemmeligheten på havets bunn''. Det dreier seg om John Helena med tilnavnet «Steinbiten». Senere møter vi ham i ''Havmysteriet'' (Album nr. 4) før han i Tome og Janrys ''Virus!'' ender på rett side av loven. Den samme forandringen skjer også med vitenskapsmannen Zorglub. I ''Z for Zero'' fra [[1959]] forsøker han å tilrane seg verdensherredømmet, men blir forbedret. I ''I skyggen av Z'' og ''Tora Torapa'' opptrer han igjen som skurk, men det er fordi Zantafio har ført ham på ville veier. Ellers lar både Franquin og Fournier ham være en verdifull assistent for greven av Champignac.

Til rekken av bipersoner i «Sprint» hører også en som dukker opp med en kort replikk på side 41 i ''Kjempeøglens egg'' (Album nr. 43) fra [[1957]]. Han spiller også en birolle i et par album fra [[1958]]. Det dreier seg om Franquins andre mesterverk: ''[[Viggo (tegneserie)|Viggo]]''. I disse historiene opptrer han nok helst for å lede oppmerksomheten over på sin person i alminnelighet. På denne tiden var han nemlig begynt å opptre i sin egen nye gagserie. Men Franquin ga også Viggo sjansen til å spille en større og viktigere rolle i «Sprint». I ''For et sirkus'' (Utgitt i albumet ''Bråk i Champignac'' fra [[1966]] er det Viggo som sammen med tre sprø aper bærer hovedansvaret for ablegøyene – og historien. Uten Viggo ville den siste Franquin-historien ''Bråk i Champignac'' neppe kommet i gang.

Fra og med ''Buddhas fange'' ([[1959]]), jobbet Franquin sammen med [[Greg]] (manus) og [[Jidéhem]] (bakgrunn). Greg plasserte sine historier i en realistisk geopolitisk kontekst. ''Buddhas fange'' foregår i [[Folkerepublikken Kina|Kina]], med tilslørte referanser til [[den kalde krigen]]. ''QRN kaller…'' foregår i to fiktive europeiske land, som minner om [[Tyskland]] før gjenforeningen.