Redigerer Sporvei (avsnitt)

====Dyr====
Den animalske trekkraft i form av [[hest]]er (eller i [[Sør-Europa]] og [[Latin-Amerika]]) ofte [[muldyr]], i [[tropisk klima|tropene]] undertiden [[okse]]r), var ved fremkomsten av de første sporveiene nesten enerådende, idet [[dampmaskin]]er ikke kunne bygges lette nok til bruk i sporveienes materiell. Også mindre [[jernbane]]r kunne frem til midten av [[1800-tallet]] være hestetrukne, men sporvogner gikk (og går) i bygastene.

[[Hestesporvogn]]ene var den dominerende form for sporvogn før trikken slo gjennom. De var gjerne små, toakslede vogner som hovedsakelig skilte seg fra [[hesteomnibuss]]er ved mindre hjuldiameter og dermed lavere gulv. I tillegg var [[friksjon]]en hjul-skinnegang langt mindre enn mellom hjul og ofte sølete veier, så vognene kunne lages større og tyngre og ta flere passasjerer - iallfall hvis de skulle gå i flatt terreng. Sporvognene var på denne tid et utpreget overklassetransportmiddel, selv om hestesporvogner ble innført i mange byer. Det beskjedne transportbehovet kunne imøtekommes med solokjørende vogner. De ble gjerne trukket av én eller to hester. Om vinteren ble hjulene enkelte steder erstattet med sleder.<ref>{{kilde www |url=http://www.stmexhibit.info/tramway/picture1.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-06-25 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110829055225/http://www.stmexhibit.info/tramway/picture1.html |arkivdato=2011-08-29 }}</ref> Noen sporvogner ble laget som [[dobbeltdekker]]e, idet overetasjen dog i regelen var åpen eller kun delvis under tak.