Redigerer Sportsfiske (avsnitt)

== Fiske for massene ==

Privatøkonomi og fritid har trolig styrt den videre utviklingen av sportsfisket mer enn kultur og tradisjon. Neste trinn i utviklingen eksemplifiserer dette. Da amerikansk slukfiskeutstyr med multiplikatorsnelle, flettet bomullssnøre og kort stang av [[fjærstål]] eller stålrør kom i storproduksjon fra 1920-tallet, ble dette overkommelig for en langt større gruppe enn tidligere, mens fluefisket fortsatte å være eksklusivt økonomisk. Først på 1960-tallet, når først massive og så rørbygde [[glassfiber]]stenger kommer i masseproduksjon, er valget mellom sluk- eller fluefiske ikke lenger rent økonomisk betinget, for folk flest. Fluefiske med enhåndsstang er heller ikke lenger forbeholdt menn med sterke håndledd, men det er fortsatt lenge til kvinnelige fiskere gjør sin entre. Rammebetingelsene endres også radikalt. Lørdagsfri innføres i begynnelsen av 1970-årene, slik at fritiden øker for alle. Folk skaffer seg fritidseiendom, ofte på steder de også fisker. Likevel er det ikke fluefisket som «tar av» i første omgang. Svenske ABUs katalog «Napp og Nytt» blir folkelesning, og her er det slukfisket som dominerer. Såkalte «idiotsikre» innelukkede hespelsneller og åpne hespelsneller kombinert med billige nylonsnører og nye spennende sluker som spinnere og etterhvert wobblere slår an hos svært mange. Vi leser det svenske ordet «haspelsnelle» så ofte at vi glemmer at det heter «hespelsnelle» på norsk. Uansett har dette utstyret mye å tilby. Ferdighetene som krevdes for å bruke multiplikatorsnelle er ikke nødvendige, og tynne nylonsnører og åpne haspelsneller øker kastelengden på små sluker dramatisk, og sportsfiskerens «effektivitet» øker tilsvarende. Fluefisket tar seg også opp, men da med haspelutstyr og kastedupp og flue. I elv er dette svært effektivt i mange fiskesituasjoner, selv om det ikke duger til å presentere fluer for vakende fisk, såkalt tørrfluefiske.