Redigerer Spioner i krig (avsnitt)

== Sentrale personer omtalt i ''Spioner i krig'' ==

* '''Kai Holst'''

* '''Harald Gram'''

* '''Odd Feydt'''
Feydt var daglig leder ved Sambandskontoret på den norske legasjonen i Stockholm mellom sommeren 1943 og sommeren 1944. Feydt, som i sitt daglige virke bl.a. arbeidet som oversetter, blir i svensk etterretningsmateriale beskrevet som militærattaché [[Ole Berg]]<nowiki/>s nærmeste mann i Stockholm. Feydt hadde tidlig kommet  med i motstandsarbeidet i Oslo, og allerede høsten 1940 etablerte han en motstandsgruppe på Bækkelaget, bl.a. sammen med [[Max Manus]]. Feydt kom senere med i den tilsynelatende konservative motstandsgruppen 2A i Oslo. Stikk i strid med etablert historieskrivning, blir det klart gjennom ''Spioner i krig'' at Feydt var en del av det anti-kommunistiske miljøet ved den norske legasjonen under krigen, som i hovedsak var ledet av militærattaché Berg og Feydts sjef på Sambandskontoret, byfogd [[Harald Gram]]. Feydt hadde nære kontakter med både svensk og amerikansk etterretning i Stockholm, og hadde et meget antagonistisk forhold til sjefen for legasjonens Rettskontor, viserikspolitisjef Olav Svendsen. Svendsen ga da også i praksis Feydt og flere av hans allierte sparken fra legasjonen rundt sommeren 1944. Feydt giftet seg etter krigen med sin sekretær fra krigsårene i Stockholm, Elsa Geirung, som også hadde stått i forbindelse med svensk etterretning under krigen. Feydt angrep etter krigen viserikspolitisjef Olav Svendsen svært hardt i pressen, noe som kan ha medvirket til Svendsens avgang som viserikspolitisjef noen få år etter krigen. I særlig grad presset Feydt Svendsen, i et hardt angrep i Dagbladet vinteren 1946, på spørsmålet om hvorfor Svendsen ikke gjorde noe for å utlevert nazi-agenten Astrid Dollis fra Sverige. Om Feydt stod i direkte forbindelse med amerikansk og svensk etterretning også etter krigen, kan ikke dokumenteres, men Feydts offentlige fremferd overfor Svendsen i etterkrigsårene, kan sies å underbygge en slik antakelse. Feydt var faren til den kjente norske advokaten Fridtjof Feydt. 
* '''Rolf Tjersland'''

* '''Gert Egedius'''

* '''Sverre Norborg'''

* '''Daniel Ring'''

* '''Ole Berg'''

* '''Vilhelm Evang'''

* '''Ola Evensen'''

* '''Harry Söderman'''
* '''Arne Okkenhaug'''

* '''Olav Svendsen'''

* '''Ørnulf Dahl''' 

* '''Asbjørn Bryhn'''
* '''Tor Haugen'''

* '''Wilhelm Hansteen'''
* '''Jean Michelet'''
* '''Gunnar Sønsteby'''

* '''Andreas Kielland Rygg'''
* '''Harry Koritzinsky'''
* '''Martin Tranmæl'''
* '''Einar Gerhardsen'''
* '''Lars''' '''Evensen'''
[[Lars Evensen]] var tidlig involvert i revolusjonær virksomhet i Arbeiderpartiet, og valgte ved partisplittelsen i 1923 å bryte ut av partiet. Sammen med blant andre [[Peder Furubotn]] og [[Sverre Støstad|Sverre Støstad,]] dannet Evensen det fortsatt formelt [[Komintern]]-tilknyttede NKP. I kjølvannet av partisamlingen på norsk venstreside i 1926-1927, gikk Evensen tilbake til Martin Tranmæls arbeiderparti. Evensen bygde seg etter dette en betydelig karriere i norsk fagbevegelse og var ved krigsutbruddet i 1940 nestformann i [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]] – og [[Konrad Nordahl]]<nowiki/>s høyre hånd. Evensen har i norsk, etablert historieskrivning blitt omtalt som en pioner i den angivelige kommunistjakten som ble innledet i arbeiderbevegelsen i Stockholm vinteren 1944, og som skal ha fortsatt gjennom den kalde krigen.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Lars Evensen|url=http://nbl.snl.no/Lars_Evensen|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2022-06-29|besøksdato=2022-11-21|språk=nb|fornavn=Harald|etternavn=Berntsen}}</ref> I ''Spioner i krig'' hevder Gard Sveen at dette historiske bildet av Evensen er helt feil, Evensen var aldri noen sosialdemokrat, men fortsatt kommunist. Alt tilgjengelig svensk etterretningsmateriale viser at Evensen var bedømt til å være en sentral kommunistleder, og han ble da også utelukkende benevnt som "kommunist" under sin knapt fire år lange flyktningtilværelse i Sverige under krigen. Da Evensen kom over grensen sammen med [[Haakon Lie]] i september 1941, bestemte det svenske sikkerhetspolitiet, [[Säkerhetspolisen|Säpo]], seg for at de ikke ville motsette seg at «den norske kommunisten Lars Evensen» fikk innvilget oppholdstillatelse – under forutsetning av at denne kun gjaldt for Stockholm.

Så sent som høsten 1944, mens Evensen ifølge etablert, norsk historieskrivning skal ha vært en notorisk kommunistjeger, ble han offentlig ydmyket av svensk politi. I svenske aviser kunne man i slutten av august 1944 lese overskrifter som «Norsk LO-mann hindret i å tale av Statspolisen».<ref>{{Kilde avis|tittel=Norsk LO-mann hindret i å tale av Statspolisen|avis=Dagens Nyheter, Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning, Provinstidningen Dalsland, Arbetet|dato=28. august 1944, 29. august 1944, 30. august 1944}}</ref> Evensen, som på denne tiden var i ferd med å bli utnevnt til sjef for Flyktningkontoret ved den norske legasjonen, hadde da forsøkt å reise til [[Dalsland]] for å tale på en folkehøyskole. På jernbanestasjonen i [[Uddevalla]] hadde han blitt møtt av tjenestemenn fra det svenske Statspolitiet (i praksis, Säpo) som beordret ham til umiddelbart å reise tilbake til Stockholm. Evensen uttalte til pressen at han stilte seg helt uforstående til denne atferden fra Statspolisen, men ville gjøre som de sa. Evensen var ifølge svensk etterretningsmateriale "politisk sperret i hele riket" og var ifølge Gard Sveens påstand i ''Spioner i krig'', også svartlistet som kommunist av britisk etterretning. Dette fikk det svenske sikkerhetspolitiet opplyst av sine britiske kollegaer vinteren 1943. Ifølge svensk etterretningsinformasjon formidlet Evensen russisk støtte, blant annet gjennom aggressivt, kommunistisk propaganda- og vervingsarbeid, i de norske leirene i Sverige. Evensen var fram til høsten 1944 leder for Skolekontoret på legasjonens Flyktningkontor. Ved månedsskiftet august-september 1944 overtok han lederstillingen på Flyktningkontoret etter [[Olaf Helset|Olaf Helse]]<nowiki/>t. Av diplomatiske årsaker bedret da etter hvert Evensens mulighet til å få oppholdstillatelse også utenfor Stockholm seg.

Sveen fremhever i ''Spioner i krig'' at Evensens møterapporter fra blant annet «oppvaskmøtet» med [[Jens Tangen]], som i en periode hatt vært LO-leder i det tyskokkuperte Norge, ble viderebrakt SKPs Fritiof Lager av NKPs leder i Sverige i 1941-1942, [[Haavard Langseth]]. Lager var ifølge britisk etterretning mistenkt for å være lederen for [[SKP]]<nowiki/>s hemmelige partiapparat. Han var også leder for OMS – Kominterns internasjonale avdeling – i Stockholm, og hadde direkte radiokontakt med Moskva. Evensen bistod også blant annet den sentrale kommunisten og Komintern-agenten [[Arvid G. Hansen]] i Sverige, også i de tilfeller der Hansen ble arrestert av svensk politi og forvist fra den svenske hovedstaden. Evensen formidlet ifølge ''Spioner i krig'' også kontakt mellom Hansen og utenriksminister Trygve Lie i London. Ifølge amerikansk etterretningsinformasjon fra vinteren 1944 var Evensen den reelle partisekretæren i Arbeiderpartiet. Det ble også slått alarm til sjefen for den amerikanske etterretningstjenesten [[Office of Strategic Services]] (OSS), general [[William Joseph Donovan|William Donovan]], om at Evensen og Martin Tranmæl hadde inngått en skjebnetung, hemmelig pakt med de "åpne kommunistlederne" i Stockholm i slutten av september 1943, om Norges skjebne etter den forventede tyske kapitulasjonen – noe som ledet til en økende frykt i [[Washington D.C.|Washington]] for at Norge kunne havne på Moskvas hender da freden var et faktum.

Lars Evensen gikk etter den tyske kapitulasjonen inn i Einar Gerhardsens regjering. Gerhardsen beskrev Evensen som «fagbevegelsens spesielle mann i regjeringen» i sine memoarer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/6de8e6f550766e420b1405c4c55d2825?page=19&searchText=lars%20evensen|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2022-11-21|verk=www.nb.no}}</ref> Ifølge historikerne [[Hans Olav Lahlum]] og [[Olav Njølstad]] var Evensen en av tre personer på Gerhardsens liste over mulige erstattere da han brått gikk av som statsminister i november 1951.<ref>{{Kilde bok|tittel=Noen av oss har snakket sammen. Personskifter i Arbeiderpartiet. Personskifter i Arbeiderpartiet 1945-1975|etternavn=Lahlum|fornavn=Hans Olav|år=2010|side=57-60}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Jens Chr. Hauge. Fullt og helt|etternavn=Njølstad|fornavn=Olav|år=2008|side=352}}</ref>

Gard Sveen hevder i ''Spioner i krig'' at Lars Evensen igangsatte en iscenesatt "kommunistjakt" i arbeiderbevegelsen fordi Ole Bergs anti-kommunistiske organisasjon sent på høsten 1943 hadde avslørt at LO og Arbeiderpartiets [[John Wivegh]] var en av lederne i den kommunistiske organisasjonen [[Norsk Front (emigrantorganisasjon)|Norsk Front]]. Wivegh var nært knyttet til både Evensen og Tranmæl og ble vinteren 1943 rekruttert direkte av den sovjetiske marineetterretningen i Stockholm.
* '''Haavard Langseth'''
* '''Sverre Støstad''' 
* '''Terje Wold'''

* '''Oscar Torp'''
* '''Arne Ording'''
* '''Oddvar Aas''' 
* '''Jules Nils Mario Guesde'''
* '''Trygve Lie'''
* '''Astrid Døvle Dollis Dahlgren (Astrid Dollis)'''
* '''Friedrich Preiss'''
* '''Johannes Landfald'''
* '''James Jesus Angleton'''
* '''Ben Macintyre'''
* '''Bjørn Gunnar Olsen'''