Redigerer Spekulativ fiksjon (avsnitt)

==Science fiction==
{{Hovedartikkel|science fiction}}
Science fiction er en sjanger innen litteratur, film og TV-serier som som oftest bygger på spekulasjoner om vitenskap og teknologi i framtiden, og for ikke å forglemme, hvordan dette påvirker menneskene. Den kan også berøre situasjoner der nåtiden eller fortiden er annerledes. Tidsreiser, forandringer av historien i avgjørende øyeblikk, parallelle univers eller en alternativ virkelighet ([[kontrafaktisk historie]]) som for eksempel handler om nåtid med den forskjell at Hitler og nazistene gikk seirende ut av den andre verdenskrigen, er samtlige velkjente konsepter innen science fiction. Begrepet har fra 1920-årene blitt forkortet på svensk som oftest som sf, på britisk engelsk SF og på amerikansk engelsk (og dermed også ofte på moderne norsk) for sci-fi. Det kan være viktig å merke seg at science fiction-virkelighet har en forbindelse til vitenskapelige prinsipper og at også om den teknologien som forekommer i fortellingen ikke finnes så kan den, om man lar vitenskapsmenn og -kvinner spekulere, være mulig i framtiden.<ref>{{webbref|efternamn=Read, Write, Think (webbplats)|förnamn=(2005)|titel=Definition of Science Fiction (pdf-fil)|url=http://www.readwritethink.org/files/resources/lesson_images/lesson927/SciFiDefinition.pdf|utgivare=NCTE/IRA}}</ref>

Et problem skal ikke løses med magi, religion eller ved hjelp av overnaturlige skapninger, og fortellingen skal ikke inneholde utrolige elementer eller ha en handling som helt dreier seg et forferdelig monster, for om dette skjer er det spørsmål om en blanding av fantasy eller skrekkfilm og fortellingen bør bli kategorisert som ''spekulativ fiksjon''.

===Jules Verne og H.G. Wells===
Det finnes allikevel ingen hinder mot actionhelter eller eventyrere i science fiction, det er tross alt spørsmål om underholdning og ikke om sosiologiske beskrivelser av tenkelige teknologiske landevinninger.<ref>Clute & Nichols; ''The Encyclopedia of Science Fiction'' (1995), side 568-570.</ref> Science fiction-fortellinger begynte å dukke opp i forbindelse med [[den industrielle revolusjon]], og de beskrev en redsel for hva industrialismen og det økende antallet nye maskiner kunne føre med seg. Men det fantes også fortellere som så lyst på framtiden. Forfatteren og franskmannen [[Jules Verne]] (1828 - 1905) skrev sine første science fiction-romaner i løpet av 1860-årene: ''[[Reisen til Jordens indre]]'', ''[[Reisen til månen (roman)|Reisen til månen]]'', ''[[En verdensomseiling under havet]]'' og ''[[Jorden rundt på 80 dager]]'' i 1873. Bøkene ble særdeles populære og hadde dessuten et veldig positivt syn på framtiden.<ref name="Clute">{{webbref|efternamn=Clute, John; Langford; Nicholls, Peter & Sleight, Graham|förnamn=(2011)|titel=Jules Verne|url=http://www.sf-encyclopedia.com/entry/verne_jules|utgivare=''SFE, The Encyclopedia of Science fiction''|hämtdatum=19. desember 2011}}</ref> I 1880-årene påbegynte [[Herbert George Wells]] (1866 - 1946) sin forfatterkarriere med en rekke noveller. Den første romanen, ''The Time Machine'', kom i 1895, og andre kjente science fiction-romaner av Wells er ''The Island of Doctor Moreau'' (1896), ''The Invisible Man'' (1897) og ''War of the Worlds'' (1898). Alle disse bøkene har dannet grunnlag for spillefilmer, visse flere ganger.<ref name="Clute" />

===Nyere science fiction===
Andre kjente science fiction-fortellinger og forfattere er ''[[1984 (roman)|1984]]'' av [[George Orwell]], ''[[Brave New World (bok)|Brave New World]]'' av [[Aldous Huxley]], og ''[[The Fountainhead]]'' av [[Ayn Rand]]. Videre [[Isaac Asimov]], forfatter av blant annet ''Stiftelsetrilogien'' og robotnoveller som ligger til grunn for filmen ''[[I, Robot]]''. [[Arthur C. Clarke]] er berømt for ''[[2001: A Space Odyssey (roman)|2001 A Space Odyssey]]'', [[Ray Bradbury]], kjent for ''[[Martian Chronicles]]'' og [[Robert A. Heinlein]] forfatter av ''[[Double Star]]'', ''[[Starship Troopers]]'', ''[[Stranger in a Strange Land (bok)|Stranger in a Strange Land]]'', ''[[The Moon Is a Harsh Mistress]]'' – alle romaner belønnet med [[Hugo Award]].

IMDb har en toppliste over de beste science fiction-langfilmene, men dessverre finnes også rene fantasyfilmer og blandede sjangrer med. ''Star Wars''-filmene hører for eksempel hjemme i fantasy-sjangeren, men virker å ha havnet i science fiction-båsen ettersom fantasyfortellingen utspilles i verdensrommet: ''[[Imperiet slår tilbake]]'' (fra 1980), ''[[Inception]]'' (2010), ''[[Star Wars]]'' (1977), ''[[Matrix]]'' (1999), ''[[Terminator 2]]'' (1991), ''[[Alien]]'' (1979), ''[[Wall-E]]'' (2008), ''[[A Clockwork Orange]]'' (1971), ''[[Aliens]]'' (1986), ''[[Eternal Sunshine of the Spotless Mind]]'' (2004), ''[[Tilbake til fremtiden]]'' (1985), ''[[Metropolis (film)|Metropolis]]'' (1927), ''[[2001: A Space Odyssey]]'' (1968), ''[[Star Wars Episode VI: Jediridderen vender tilbake]]'' (1983), ''[[Blade Runner]]'' (1982), ''[[Donnie Darko]]'' (2001), ''[[Tingen fra en annen verden|The Thing]]'' (1982), ''[[The Terminator]]'' (1984), ''[[District 9]]'' (2009), ''[[12 Monkeys]]'', ''[[V for vendetta (film)|V for vendetta]]'' (2006), ''[[Stalker (film)|Stalker]]'' (1979), ''[[Nausicaä – Prinsessen fra Vindens Dal]]'' (1984), ''[[Krigsspil]]'' (1965), ''[[Star Trek]]'' (2009), ''[[Avatar]]'' (2009), ''[[The Truman Show]]'' (1998), ''[[Frankenstein]]'' (1931), ''[[Frankensteins brud]]'' (1935), ''[[Dawn of the Dead]]'' (1978), ''[[Apeplaneten]]'' (1968), ''[[Solaris (1972)|Solaris]]'' (1972).<ref>{{webbref|efternamn=IMDb|titel=Votes by Genre: Sci-Fi . Top Rated Sci-Fi Titles|url=http://www.imdb.com/chart/scifi|utgivare=''The Internet Movie Database''|hämtdatum=19. desember 2011|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120721191608/http://www.imdb.com/chart/scifi}}</ref>