Redigerer Sparta/Bragerøen (avsnitt)

====Baneproblematikken====
[[Fil:Spartabanen-tog.jpg|thumb|Jernbanesporet som førte til at Spartabanen ble avviklet. Banen lå hovedsakelig på venstre side av sporet sett fra denne vinkelen.]]
Den første tiden etter stiftelsen hadde ikke Sparta egen hjemmebane, og treningene måtte finne sted på en liten løkke ved [[Drammensfjorden]]. Etter evaluering av flere aktuelle områder kjøpte klubben et landområde på Søndre [[Huseby (Lier)|Huseby]] gård. Etter dugnadsinnsats sto klubbhus og grusbane ferdig i mai 1920. Under krigen sluttet Sparta opp om [[idrettsstreiken]], og okkupasjonsmakten pløyde derfor opp hele banen med påskudd om at det skulle dyrkes poteter der.<ref>{{ Kilde bok
| forfatter=Jacobsen, John W. (red.)
| utgivelsesår=2008
| tittel=Det var denti'. Lierstranda
| utgivelsessted=Lier
| forlag=Lier Historielag
| side=39
}}</ref> Etter krigen sto Sparta derfor overfor et omfattende gjenoppbyggingsarbeide. Høsten 1947 ble banen gjenåpnet, nå med gressdekke, og aktiviteten i klubben blomstret etter de magre årene med idrettsstreik.

I begynnelsen av 1960-årene ble klubben kjent med [[Norges Statsbaner|NSB]]s planer om utbygging av jernbanen, noe som ville skape komplikasjoner for anlegget. Et nytt dobbeltspor mellom [[Brakerøya stasjon|Brakerøya]] og [[Asker stasjon|Asker]] var planlagt tvers over banen. Det ble vedtatt [[ekspropriasjon]] av Spartabanen i 1962, og etter dette fulgte både en lang kamp for erstatning og en jakt etter egnet tomt for ny bane. Erstatningssaken med NSB trakk ut og endte til slutt i [[Norges Høyesterett|Høyesterett]]. Der ble det inngått forlik og i 1970, åtte år etter ekspropriasjonen, mottok Sparta det endelige sluttoppgjøret på 516&nbsp;925 kroner og 49 øre.<ref>Fremtiden 9. mai 1970.</ref> Pengene fra oppgjøret ble gitt i lån til Lier kommune mot at de ble med på å anlegge ny bane. Etter ti år uten hjemmearena for fotball kunne Sparta dermed ta i bruk det nye [[Lier stadion]] på [[Stoppen]] i 1972.