Redigerer Sparbøye (avsnitt)

== Belastninger fra bølger, vind og strøm ==
Den lages som regel dyp for å redusere vertikalbevegelser på grunn av bølger. Ved å flytte undersiden på plattformen til under [[Havbølger|bølge]]sonen unngår en å få vertikallaster fra bølger. Er undersiden i bølgesonen kan en få betydelig hiv på grunn av det store vannlinjearealet. Noen steder i verden har en strøm i vertikal retning, og en kan få hiv selv om de går dypere enn bølgesonene. Tilsvarende kan interne bølger gi vertikalbevegelser. For petroleumsvirksomhet har de beskjedne bevegelsene den fordelen at en kan bruke stigerør av [[stål]] eller [[Titan (grunnstoff)|titan]], og unngå [[fleksible stigerør]] som er dyrere og har større driftproblemer.

En ulempe med bøyene er at de ikke beveger seg som en dupp i sjøen, men står nesten stille. Det medfører at bølgene kan klatrer langt opp på søylen, treffe dekket og gjøre alvorlig skade.

Genesis-sparbøye i [[Mexicogulfen]] fikk en i perioden 1999-2002 virvelinduserte bevegelser (VIM) i strømhastigheter på 0,75-1m/s. Den største observerte amplituden var om lag 38 % av diameter, eller omtrent det dobbelte av den dimensjonerende verdien. Neptune sparbøye fikk VIM med maksimal amplitude på 32% av diameteren. Hoover-Diana-sparbøye fikk VIM-hendelser med maksimal amplitude på 48% av diameteren.<ref>Korpus, R. A. & Liapis, S. (2007): «Active and Passive Control of Spar Vortex-Induced Motions» i: ''OMAE journal'' 2/9/2007.</ref>

Mathieus ustabilititet er kjent å kunne opptre under visse forhold. Det kan unngås ved å bruke tilleggsdempning, som ved bruk av horisontale plater under skroget holdt sammen av [[fagverk]].

Det er vanlig å gjøre modellforsøk ikke bare av ferdig installert plattform, men også av en del midlertidige faser som opprettingen av søylen for å gjøre den vertikal.