Redigerer Spanskesyken i Rogaland (avsnitt)

==Verst der folk bodde tett==

[[Fil:DS Sandeid.jpg|miniatyr|Epidemien ble spredd ved kontakt menneske til menneske, reisende med rutebåtene spredde smitten innover i distriktet, her fra Stavanger havn {{byline|[[Anders Beer Wilse]] (1865–1949)}}]]

Influensaen rammet hardest der folk bodde tett eller kom nær oppi hverandre, særlig i byer og tettbygde strøk. De som reiste med rutebåt og jernbane, brakte smitten med seg til mer grisgrendte strøk. Det ble fortalt om «eksplosionslignende utbrudd av sygdommen umiddelbart efter møter, basarer, begravelser eller lignende, og det samme skede, naar internatskoler lukkedes, efter at sygdommen var utbrudt, og elevene sendtes til sine hjem».  Ved Utgarden fylkesskole begynte skoleåret som normalt i begynnelsen av oktober 1918, men etter 14 dager «fekk me spanskesykja – og det ikkje so lite hardt». Halvparten av elevene ble syke, og av dem mente legen at 4 eller 5 elever også hadde lungebetennelse. «Berre ein elev døydde – ei gjenta – men ho døydde ikkje på skulen.» og «Paa dei fleste romi i skulebygningen laag det 2 hardt sjuke i same sengi. Paa eit rom hadde me 5 sjuke paa ein gong, med 2 sjuke i kvar av 2 senger». Etter råd fra legen ble undervisningen innstilt i 14 dager. Ved Dalheim fylkesskole ble fem av seks elever smittet. En elev fikk lungebetennelse og «vi vaaket over ham nat og dag i flere uker», men eleven kom seg. All undervisning mellom 3. og 26. november ble innstilt.  Influensaepidemien i 1918 fortsatte inn i 1919. Den var meget «ondartet omkring nyttår», men ble lettere etter hvert.