Redigerer Spanskesyken (avsnitt)

==De (tre) fire bølgene==
Andre inndelinger opererer med tre bølger. Da er den fjerde medtatt i den tredje, eller den fjerde ikke med i det hele tatt.
=== Første bølge (vår og sommer 1918) ===
==== Utbrudd ====
[[Fil:Spanish flu patients book.jpg|mini|Dobbeltside fra en pasientbok fra «South Beach»-sykehuset, 1918]]
Influensabølgen begynte sannsynligvis i [[Haskell County (Kansas)|Haskell County]] i den amerikanske delstaten [[Kansas]].<ref>Manfred Vasold: ''Die Spanische Grippe. Die Seuche und der Erste Weltkrieg''. Primus Verlag, Darmstadt 2009, ISBN 978-3-89678-394-3, S. 25 ff.<br />Wilfried Witte: ''Tollkirschen und Quarantäne. Die Geschichte der Spanischen Grippe''. Klaus Wagenbach Verlag, Berlin 2009, ISBN 978-3-8031-3628-2, s. 7.</ref> Der behandlet legen [[Loring Miner]] tidlig i 1918 mange pasienter med meget sterke influensasymptomer. Sykdomsforløpet skildret han som rasende raskt, og av og til dødelig. I lokalbladet ''Santa Fe Monitor'' var det allerede i midten av februar tale om utbredte lungebetennelser, og få dager etter om at «nesten alle» hadde fått influensa eller lungebetennelse. Miner var så uroet at han meldte fra til [[United States Public Health Service]] (PHS), men de reagerte ikke på hans bønn om  assistanse. Meldingen om en influensa med uvanlig heftig forløp ble likevel medtatt 5. april 1918 i ''Public Health Reports'' fra PHS: ''«Den 30. mars ble det rapportert fra Haskell i Kansas om forekomsten av 18 tilfeller av influensa av alvorlig type, som førte til tre dødsfall»''<ref>''Influenza: Haskell, Kansas''. I: ''Public Health Reports'', utgave 33, nr. 14, 5. april 1918, s. 502, sitert på tysk hos Harald Salfellner: ''Die Spanische Grippe. Eine Geschichte der Pandemie von 1918''. Vitalis, Praha 2020, ISBN 978-3-89919-794-5, s. 47. </ref>. Denne rapporten gjorde det mulig å konstruere et mulig smitteforløp. Det er antatt at minst tre menn ble innkalt fra Haskell County, sent i februar til hærens utdannelsesleir [[Camp Funston]] i Kansas. Den 4.&nbsp;mars ble den militære kokken (''mess sergeant'')<ref name="books-ctmlHpBrGR8C-1">Paul McCusker, Walt Larimore: ''The Influenza Bomb.'' ISBN 1-4165-6975-8 s. 1</ref> Albert Gitchell<ref>Marc Tribelhorn: [https://www.nzz.ch/gesellschaft/spanische-grippe-1918-ein-toedliches-fieber-geht-um-die-welt-ld.1366421 ''Vor 100 Jahren wütete die Spanische Grippe. Bis heute bleibt sie ein Rätsel''] I: ''[[Neue Zürcher Zeitung]]'' av 16. mars 2018.</ref> influensasyk; han hadde feber, og hals- og hodesmerter.<ref name="deutschl-412706">{{cite web |autor=Martin Winkelheide |url=https://www.deutschlandfunk.de/vor-100-jahren-erste-faelle-der-spanischen-grippe-gemeldet.871.de.html?dram:article_id=412706 |titel=Vor 100 Jahren - Erste Fälle der Spanischen Grippe gemeldet |werk=deutschlandfunk.de |datum=2018-03-11 |abruf=2020-03-29}}</ref> Ytterligere hundre soldater hadde de samme symptomer, og kriselasarettet ble fullt i løpet av få timer. Gitchell var ikke den første pasienten med spanskesyke, men den første som ble registrert.<ref name="tagesspiegel-21023200">{{cite web |autor=Sascha Karberg |url=http://www.tagesspiegel.de/wissen/grippe-pandemie-1918-das-virus-das-die-welt-veraenderte/21023200.html |titel=Grippe-Pandemie 1918: Das Virus, das die Welt veränderte |werk=[[Der Tagesspiegel|tagesspiegel.de]] |datum=2018-03-01 |abruf=2020-03-29}}</ref> Han regnes derfor som [[pasient null]]<ref>{{cite web |url=https://www.focus.de/wissen/spanische-grippe-aus-mehr-tote-als-in-den-beiden-weltkriegen-spanische-grippe-aus-mehr-tote-als-in-den-beiden-weltkriegen_id_8382607.html |titel=Spanische Grippe: Krankheit löschte 100 Millionen aus - und noch immer kennt niemand die Ursache |hrsg=[[Focus Online]] |datum=2018-05-04 |abruf=2020-03-24}}</ref>, selv om sykdommen da alt var nådd [[New York|New York City]].<ref>Laura Spinney: ''1918 – Die Welt im Fieber. Wie die Spanische Grippe die Gesellschaft veränderte.'' Hanser, München 2018, ISBN 978-3-446-25848-8, s. 194.</ref>

Tre uker senere ble det i militærleiren på ca. 56&nbsp;000 rekrutter, registrert 1&nbsp;100 svært syke og 38 dødsfall.<ref name="Kloth">{{cite web |autor=Hans Michael Kloth |url=https://www.spiegel.de/geschichte/grippe-katastrophe-von-1918-19-a-948269.html |titel=Grippe-Katastrophe von 1918/19: „Nehmen Sie alle Tischler und lassen Sie Särge herstellen“ |werk=[[Spiegel.de]] |datum=2009-04-27 |abruf=2020-02-04}}</ref> Soldatene kalte den ''three-day fever'' eller ''knock-me-down fever.'' Fra denne leiren, som var underlagt [[Fort Riley]], spredte sykdommen seg svært raskt. Den 18. mars ble det meldt om influensatilfeller i delstaten [[Georgia (USA)|Georgia]].

==== Spredning====
[[Fil:Spanish flu hospital.png|mini|Militært akuttsykehus under spanskesyken i Kansas, 1918 eller 1919]]
I de tette kvarter i treningsleirene ble opptil 90 % av troppestyrkene syke. Sykdommen spredte seg til sivilbefolkningen. I Ford-fabrikkene i [[Detroit]] slo den tidvis ut inntil 1000 arbeidere. Av 1&nbsp;900 fanger i California-fengselet [[San Quentin State Prison|San Quentin]] ble hver fjerde syk; tre fanger døde. I alt hadde 30 av USAs 50 største byer, hvorav de fleste lå nær militære treningsleirer, i april 1918 høyere dødstall enn vanlig. Dette var imidlertid ikke signifikant nok til at offentligheten eller helsemyndighetene lot seg merke av det. Det var først senere epidemiloger så hva det statistiske avviket innebar.

Fra sykdommen brøt ut i Kansas og til august 1918 kom det mer enn én million amerikanske soldater til Europa. En så stor folkeforflytning fra Den nye til Den gamle verden var ikke skjedd før i historien. Det var også slike troppetransporter fra britiske besittelser og til Europa. Første verdenskrig påskyndet slik den verdensvide smittespredning. I Europa bremset krigen mobiliteten av folk, og det gjaldt i særdeleshet mellom Frankrike og Tyskland. Men det gikk likevel raskt fra vest til øst. Mulige forklaringer er passasje gjennom de nøytrale land, særlig det etterhvert hardt rammede Sveits, og med krigsfanger og plyndringen av falne fienders klær og utstyr, eller med vindbåren smitte mellom skyttergravene over det smale ingenmannsland; noen steder var det bare noen få meter som skilte.<ref>Manfred Vasold: ''Die Spanische Grippe. Die Seuche und der Erste Weltkrieg''. Primus Verlag, Darmstadt 2009, ISBN 978-3-89678-394-3, s. 30, 48, 130 ff.</ref>

Smitten kom til [[Frankrike]] med amerikanske troppeskip. Fra tidlig i april 1918 var det tilfeller av influensaen i den franske havneby [[Brest (Frankrike)|Brest]], og den spredte seg blant soldater og sivile. I de franske lasarettene ble de første influensarammede soldatene innlagt den 10.&nbsp;april. Sent i april hadde sykdomsbølgen nådd Paris. De to første uker i mai 1918 meldte [[Royal Navy]] om over 10.000 syke, og så seg ikke i stand til å gå ut av havn.<ref>Manfred Vasold: ''Die Spanische Grippe. Die Seuche und der Erste Weltkrieg''. Primus Verlag, Darmstadt 2009, ISBN 978-3-89678-394-3, s. 30.<br />Wilfried Witte: ''Tollkirschen und Quarantäne. Die Geschichte der Spanischen Grippe''. Klaus Wagenbach Verlag, Berlin 2009, ISBN 978-3-8031-3628-2, s. 7.</ref>

I tyskspråklig område ble det rapportert om den nye sykdommen senest i mai 1918. I juni ble det registrert mange tilfeller i Britisk India, Kina, New Zealand og Filippinene.<ref>Manfred Vasold: ''Die Spanische Grippe. Die Seuche und der Erste Weltkrieg''. Primus Verlag, Darmstadt 2009, ISBN 978-3-89678-394-3, s. 59 ff.</ref> Også i keiserriket Tyskland var den første bølgens høydepunkt i juni. I [[Manila]]s havn ble to tredeler av havnearbeiderne syke, slik at skip ikke kunne losses.<ref>Wilfried Witte: ''Tollkirschen und Quarantäne. Die Geschichte der Spanischen Grippe''. Klaus Wagenbach Verlag, Berlin 2009, ISBN 978-3-8031-3628-2, S. 10.</ref> Den internasjonale utbredelsen ble akselerert av migrasjon, troppebevegelser, handelen og kolonialismen.<ref name=":0" />

Danmark og Norge ble særlig rammet i juli; Nederland og i Sverige i august. I Australia ble 30 prosent av Sydneys befolkning influensasyke i september.

Den 13. juli 1918 bragte den britiske medisinjournalen ''[[The Lancet]]'' en artikkel der tre leger spekulerte på om den pågående epidemien kanskje ikke var influensa, fordi forløpet var så raskt og det hyppig var store komplikasjoner. I slutten av mai 1918 døde nesten fem prosent av soldatene i en liten fransk militærleir av influensaen eller etterpå av følgesykdommer. Og i [[Louisville]] i Kentucky avtegnet det seg det mønster som i ettertid er blitt ett av de mest markante kjennetegn på spanskesyken: Over 40 prosent av dødsofrene var i aldersgruppen 20 til 35 år.

Sykdomsbølgen var riktig nok ikke avgjørende for krigens utfall, men at de tyske styrkene ble sykdomssvekket på toppen av andre problemer, kan ha påskyndet nederlaget. Den tyske våroffensiven i 1918 var mindre slagkraftig enn planlagt, og motangrepene kostet tyskerne meget. Den tyske general [[Erich Ludendorff]] skrev i sine krigserindringer om situasjonen den 13.&nbsp;juni 1918 at – ved siden av den vanskelige forsyningssituasjon – sykdomssvekkelsene reduserte troppestyrkene, og var et alvorlig problem. Den 3.&nbsp;oktober 1918, da de allierte var blitt tydelig sterkere og nederlaget avtegnet seg stadig klarere, meddelte han rikskansler [[Max von Baden]] (som kort etter også ble rammet av spanskesyken) at influensasykdomsbølgen svekket hans styrker både ved forsyningsvanskelighetene og ved fallende kampmoral. Selv om Ludendorff ville avlede fra resultatene av sine egne uheldige militære valg med å aksentuere disse faktorer<ref name=":0" />, viser andre rapporter at selv om de tyske styrker var mindre sykdomsrammet enn for eksempel de amerikanske, så innvirket likevel spanskesyken sterkere på den tyske hærens stridsevne. Mellom 500.000 og 708.000 tyske soldater var blitt influensarammet.<ref>John Keegan: ''Der Erste Weltkrieg. Eine europäische Tragödie.'' Rowohlt Verlag, Reinbeck 2001, ISBN 3-499-61194-5, s. 566.<br />David Stevenson: ''1914–1918. Der Erste Weltkrieg.'' Patmos Verlag, Düsseldorf 2010, ISBN 978-3-491-96274-3, s. 588.<br />Manfred Vasold: ''Die Spanische Grippe. Die Seuche und der Erste Weltkrieg''. Primus Verlag, Darmstadt 2009, ISBN 978-3-89678-394-3, s. 46, 58 f., 98.<br />Alfred Stenger: ''Schicksalswende. Von Marne bis zur Vesle 1918.'' (Schlachten des Weltkrieges. In Einzeldarstellungen bearbeitet und herausgegeben im Auftrage des Reichsarchivs. Band 35), Gerhard Stalling Verlag, Oldenburg i.O./Berlin 1930, s. 223.<br />Gerhard Hirschfeld, Gerd Krumeich, Irina Renz in Verbindung mit Markus Pöhlmann (Hrsg.): ''Enzyklopädie Erster Weltkrieg.'' Ferdinand Schöningh, Paderborn 2014, ISBN 978-3-8252-8551-7, s. 460.<br />Jörn Leonhard: ''Die Büchse der Pandora. Geschichte des Ersten Weltkrieges.'' Verlag C.H. Beck, München 2014, ISBN 978-3-406-66191-4, s. 845.</ref> Historikere anmerker at blokaden av den tyske kyst faktisk dempet sykdommens forløp på tysk side av Vestfronten.<ref name=":0" />

I den allierte presse var det de som spekulerte om infeksjonen var blitt spredt fra tyske ubåter eller hadde tyske krigsfanger som kilde, eller kanskje var utløst av Tyskland som del av deres krigsplaner. Dette trodde man var støttet av sykdomsutbrudd i tyske ubåter som lå internert i spanske havner, som blant annet i [[Cartagena (Spania)|Cartagena]] der [[SM U 39]] lå.<ref>Harald Salfellner: ''Die Spanische Grippe. Eine Geschichte der Pandemie von 1918''. Vitalis, Prag 2020, ISBN 978-3-89919-794-5, S. 55.</ref> [[The New York Times|New York Times]] krevde at man skulle kalle pandemien ''den tyske syke''.<ref name=":0" /> Ettersom Tyskland i 1915 hadde begynt med gasskrig ved fronten, så man det som svært tenkelig at tyskerne fortsatte i samme lei med en biologisk krig ved hjelp av «mikrober».<ref>''Blame U-Boats for Epidemic''. I: ''Evening Public Ledger'', 30. mai 1918.</ref>

===Andre bølge («Høstbølgen» 1918)===
====Utbrudd====
[[Fil:165-WW-269B-11-trolley-l.jpg|mini|En trikkekonduktør avviser folk uten munnbind ([[Seattle]], 1918)]]
[[Fil:1918 flu in Oakland.jpg|mini|Provisorisk sykehus for influensasyke i [[Oakland]], 1918]]
[[Fil:8391 lores.jpg|mini|Telt på plenen på Emery Hill i [[Lawrence (Massachusetts)|Lawrence]] (Massachusetts) for behandling av syke, 29. mai 1919]]
Begynnelsen av «høstbølgen» tidfestes til annen halvdel av august 1918.<ref>Monica Schoch-Spana: ''Implications of Pandemic Influenza for Bioterrorism Response.'' I: ''[[Clinical Infectious Diseases]].'' Bind 31, Nr. 6, 2000, s. 1409–1413, [[doi:10.1086/317493]], [http://cid.oxfordjournals.org/content/31/6/1409.full Volltext].<br />James F. Armstrong: ''Philadelphia, Nurses, and the Spanish Influenza Pandemic of 1918.'' I: ''Navy Medicine.'' Bind 92, Nr. 2, 2001, s. 16–20, [http://www.history.navy.mil/research/library/online-reading-room/title-list-alphabetically/i/influenza/philadelphia-nurses-and-the-spanish-influenza-pandemic-of-1918.html Volltext]</ref> Viruset hadde siden våren vært gjennom en liten men skjebnesvanger endring: Det var ikke lenger så godt tilpasset til fugler, men tydelig bedre til mennesker.<ref>Laura Spinney: ''1918 – Die Welt im Fieber. Wie die Spanische Grippe die Gesellschaft veränderte.'' Hanser, München 2018, ISBN 978-3-446-25848-8, s. 228 f.</ref> Det er mulig at det første utbruddet av høstbølgen var på [[DS «Bergensfjord» (1913)|det norske passasjerskipet ''Bergensfjord'']], som den 12.&nbsp;august 1918 la til kai i [[Brooklyn]] med 200 syke blant dem ombord; under overfarten var allerede fire dødd og blitt bisatt til sjøs.<ref>Manfred Vasold: ''Die Spanische Grippe. Die Seuche und der Erste Weltkrieg''. Primus Verlag, Darmstadt 2009, ISBN 978-3-89678-394-3, s. 62.</ref> 

Mer eller mindre samtidig traff bølgen fire andre havnebyer: [[Boston]] i USA, [[Brest (Frankrike)|Brest]] (22.&nbsp;august) på den franske atlanterhavskyst, [[Dakar]] i Senegal og [[Freetown]], hovedstaden i den britiske kolonien [[Sierra Leone]] i [[Vest-Afrika]]. Utbruddet i Freetown sammenfaller med anløpet av en britisk hjelpekrysser, det ombygde passasjerskipet [[HMS Mantua|HMS ''Mantua'']] den 15.&nbsp;august. I Dakar passer utbruddet med anløpet av HMS ''Ebro'' den 19.&nbsp;august. På begge skipene var det før ankomst brutt ut influensa. Før utgangen av september var to tredeler av innbyggerne av Freetown blitt influensasyke. Det er beregnet at det per 100 syke endte med tre dødsfall.<ref>Wilfried Witte: ''Tollkirschen und Quarantäne. Die Geschichte der Spanischen Grippe''. Klaus Wagenbach Verlag, Berlin 2009, ISBN 978-3-8031-3628-2, s. 11.<br />Howard Phillips, David Killingray: ''Introduction''. In: Howard Phillips, David Killingray (Hrsg.): ''The Spanish Influenza Pandemic 1918-19.'' New Perspectives, London/New York 2003. s. 6 f.<br />Louis Martin: ''L´épidémie de grippe de Brest''. I: ''La Presse Médicale'' av 24. oktober 1918, s. 698. Sammenfatning i: ''Bulletin Mensuel/Office International d´Hygiène Publique'' 11, 1919, s. 77.</ref>

I Boston ble spanskesykens nå mer aggressive forløp første gang erkjent/mistenkt den 27.&nbsp;august. Der hadde man fått marinesoldater til behandling. Den første sivilist ble innbrakt den 3.&nbsp;september til Boston City Hospital. Godt dokumentert er sykdommens forløp på militærbasen [[Camp Devens]], som lå bare tretti kilometer vest for Boston. Basen var beregnet for 35.000 soldater, men her befant det seg da 45.000 soldater - 5.000 soldater lå i en teltleir på området. Den 8.&nbsp;september ble den første soldaten så heftig syk at man først mente det måtte dreie seg om [[Meningitt|hjernehinnebetennelse]]. Allerede dagen etter var et dusin soldater også blitt rammet av det samme. Den 23.&nbsp;september var antallet syke på hele 12.604 soldater. Den dagen døde det 63 soldater. Forholdene som disse soldatene ble pleiet under, må kunne anses som typiske for utallige andre [[lasarett]]er og sykehus verden rundt på den tid spanskesyken herjet. Selv om USA var mindre rammet av følgene av verdenskrigen enn de europeiske stater var, led man veldig under mangelen på pleiepersonal. Man utnyttet ethvert tilgjengelig rom til sykesenger. Friskt sengetøy var mangelvare; mange syke lå i skitne og blodige laken. De døde ble stablet opp i korridorene i likhusene, og det var et strev å få tatt unna og gjennomført begravelser.

I et forsøk på å demme opp om sykdommen, forsøkte ledende militærleger å bevirke at bare de mest nødvendige skipsbevegelser fant sted. Før de forlot havnene skulle skipene ligge i [[karantene]] slik at de ikke hadde syke om bord på ferden. Men militærlegene klarte ikke å få dette drevet igjennom. De fikk ingen som helst form for støtte fra [[Surgeon General of the United States]] [[Rupert Blue]], som ledet [[United States Public Health Service|U.S. Public Health Service]]. Heller ikke fikk de støtte innad i egen organisasjon. Den amerikanske krigsmakt motsatte seg tiltaket, ettersom styrkene i Europa sårt trengte forsterkning. Denne beslutningen innebar en høy risiko for soldatene. Av 100&nbsp;soldater om bord på troppetransporter på vei til Europa døde det nå i gjennomsnitt seks. Og av de øvrige var mange blitt svært sykdomssvekket. Dermed var [[letalitet]]en dobbelt så høy som den var blant dem som var på land.

Trass i de innledede karantenetiltak utbredte sykdommen seg svært raskt. Antall døde i USA som tilregnes denne andre bølgen, steg fra 2.800 i august til minst 12&nbsp;000 døde i september. Legene i det rammede østlige Nord-Amerika sendte advarsler til sine kolleger vest i landet:

:::''Dere må oppdrive enhver tilgjengelig snekker, og sette dem til å lage likkister. Så får dere gatearbeidere til å grave graver. Bare slik har dere noen sjanse til å hindre at antallet lik ikke vokser raskere enn man kan få dem lagt i grav.'' (Pete Davies: ''Catching Cold – The Hunt for a Killer Virus.'' s.&nbsp;114)

Etter mindre enn fire uker hadde sykdommen spredt seg til [[New Orleans]], [[Seattle]] og [[San Francisco]]. Fra en militærbase i [[Georgia (USA)|Georgia]] var det den ene dagen meldt om to som var blitt syke, og dagen etter var det hele 716.{{Tr}} En av de hardest rammede byene var [[Philadelphia]], der det på en eneste dag i oktober 1918 var 711&nbsp;mennesker som ble sykdommens ofre.{{Tr}} Ettersom byens likhus bare hadde beregnet plass til maksimalt 36&nbsp;døde, måtte man legge likene i firdoble rekker i korridorene og i alle ledige rom. Høsten 1918 fant det sted [[Philadelphias Liberty Loans-parade|en stor militærparade i Philadelphia]], som lokket til seg mange borgere og folk fra omegnen til gater og plasser langs ruten. Innen en uke døde det nesten 5.000 mennesker i Philadelphia, etter seks uker var det 12.000, med dette mer enn åtte ganger så mange i det restriktive St. Louis.<ref name=":0" /> I [[St. Louis]] hadde myndighetene under helsekommisjonæren [[Max C. Starkloff]] innført strenge reguleringer, forbudt sammenkomster med mer enn tyve personer, forordnet det som senere er blitt kalt ''[[sosial distansering]]'', og forordnet karantener. Skoler, kinoer, biblioteker og kirker var stengte. St. Louis' strategi er i ettertiden blitt kopiert med hell svært mange steder.<ref name=":0" />

I det kanadiske [[Montreal]], der det den 21. oktober var 201&nbsp;mennesker som ble offer for influensaen,{{Tr}} administrerte katolske prester [[den siste olje]] på åpen gate. 

Uken fra 17. til 23.&nbsp;oktober 1918 toppet dødeligheten seg i USA; 21.000 mennesker døde den uken av spanskesyken.<ref>Manfred Vasold: ''Die Spanische Grippe. Die Seuche und der Erste Weltkrieg''. Primus Verlag, Darmstadt 2009, ISBN 978-3-89678-394-3, s. 62 ff.</ref>

I Tyskland ble det foretatt vesentlige innskrenkelser høsten 1918, som berørte postvesen, telegraf og nærttrafikk. ''«Grippeferien»'' (influensaferier) var utbredte på tyske skoler.<ref name=":0" /> Bergverk, fabrikker og landbruk ble innskrenket, men ansvaret for tiltak ble overlatt til lokalforvaltningene, ettersom det var stor forskjell på hvor sterkt de forskjellige regionene var rammet.<ref name=":0" /> I Det tyske rike ble verken forsamlinger, vertshusdrift eller gudstjenester forbudt.<ref name=":0" />

====Spredning====
Som i Nord-Amerika spredte sykdommen seg i hele verden. Virkningene i Europa ble ikke i så stort monn et tema, for der var den offentlige oppmerksomhet som før rettet mot verdenskrigen. Det forhold at de fleste som hadde kommet seg etter den første bølgen var blitt immune, viste at det var den samme influensaen som den forrige bølgens. 

Dette kan særlig dramatisk illustreres med eksempelet København, som kom fra det med en kombinert mortalitetsrate på bare 0,29% (0,02% i første bølge og  0,27% i den andre) på grunn av å ha blitt eksponert for den mindre dødelige første bølgen.<ref>{{cite web |author=Fogarty International Center |url=http://www.fic.nih.gov/News/GlobalHealthMatters/Pages/Flu-1918.aspx |title=Summer Flu Outbreak of 1918 May Have Provided Partial Protection Against Lethal Fall Pandemic |publisher=Fic.nih.gov |access-date=19. mai 2012  |archive-url=https://web.archive.org/web/20110727122221/http://www.fic.nih.gov/News/GlobalHealthMatters/Pages/Flu-1918.aspx |archive-date=27. juli 2011 |url-status=live }}</ref> 

For den befolkning som ikke hadde hatt noe møte med den første bølgen var den andre bølgen langt mer dødelig; de mest sårbare var likesom soldatene i skyttergravene: voksne som var unge og sunne.{{sfn|Gladwell|1997|p=56}}

I Tyskland var det absolutt slik at andre sorger overskygget sykdommen. Krigen gikk ikke bra, styrkeforholdene på Vestfronten hadde utviklet seg massivt i landets disfavør. Spanskesyken ble som en annenrangs bekymring å regne, og konkurrerte i sinnene mot den dårlige forsyningssituasjon og den politiske usikkerhet. Tyske medisinere fastslo raskt at det var påfallende mange 20- til 40-årige som døde, selv om de var i relativt god form. Ut av dette oppstod det en hypotese at det slo inn en slags overreaksjon av  [[immunforsvaret]] i denne i og for selv motstandssterke persongruppe, det som man i nyere tider kaller en «[[cytokinstorm]]». Denne overreaksjonen utløste ofte en rask kvelningsdød.<ref name=":0" />

Også sterkt rammet var Sør-Amerika, Asia, Afrika og stillehavsøyene. 

Mer enn halvparten av sine ofre høstet spanskesyken i Asia.<ref name=":0">{{cite web |autor=Daniel Bax |url=https://www.freitag.de/autoren/der-freitag/welt-im-fieber |titel=Pandemie - Welt im Fieber |werk= |hrsg=Der Freitag |datum=2020-03-26 |sprache=de |abruf=2020-04-07}}</ref> I India var letaliteten særlig høy, med anslagsvis fem døde per hundre syke. Antall døde i India anslås av noen som så høyt som 20&nbsp;millioner mennesker.<ref name=":0" /> En forsterkende faktor var at India da også var rammet av hungersnød. Mange fra landet trakk inn til de større byer, men i de trange forhold der var smittefaren ekstra stor. I Kina kan man ha hatt mer ni millioner ofre.<ref name=":0" />

Den første verdenskrigs ledsagende kolonikriger svekket områder i det som senere ble til landene Tanzania, Zambia og Mosambik, og her herjet sykdommen særlig heftig.<ref>Manfred Vasold: ''Die Spanische Grippe. Die Seuche und der Erste Weltkrieg''. Primus Verlag, Darmstadt 2009, ISBN 978-3-89678-394-3, s. 84, 108 ff.<br />Wilfried Witte: ''Tollkirschen und Quarantäne. Die Geschichte der Spanischen Grippe''. Klaus Wagenbach Verlag, Berlin 2009, ISBN 978-3-8031-3628-2, s. 18 ff.</ref>

New Zealand ble hjemsøkt sterkest under ''Black November'' 1918, da de første troppestyrkene kom hjem fra krigen.<ref>Geoffrey Rice: ''Black November. The 1918 Influenza Epidemic in New Zealand.'' Allen & Unwin, Wellington 1988.</ref> I New Zealand døde det 8600 av spanskesyken, mer enn det dobbelte av antallet falne soldater. På ett tidspunkt var hele det offentlige liv lammet. Særlig hardt rammet var [[māori]]ene. Sykdommen traff mange av deres bosetninger, ofte helt uten forvarsel. Ofte var så mange rammet at ingen lenger kunne trå til for å pleie de syke eller begrave de døde. Det var omtrent like dramatisk på [[Samoa]], der en femtedel av befolkningen, 7500 mennesker, døde. Samoaøyene ble interessante for ettertidens forskning, idet Vest-Samoa på få uker mistet 22 % av befolkningen, mens [[amerikansk Samoa]] 70 kilometer unna var så godt som sykdomsfri, vel takket være de rigide karantenetiltak der.<ref>Manfred Vasold: ''Die Spanische Grippe. Die Seuche und der Erste Weltkrieg''. Primus Verlag, Darmstadt 2009, ISBN 978-3-89678-394-3, s. 104 ff.<br />Wilfried Witte: ''Tollkirschen und Quarantäne. Die Geschichte der Spanischen Grippe''. Klaus Wagenbach Verlag, Berlin 2009, ISBN 978-3-8031-3628-2, s. 19 f.</ref>
[[Fil:Spanish flu victims burial North River Labrador 1918.JPG|mini|Begravelser av influensaofre i kanadiske Labrador i 1918]]
Også Amerikas urbefolkninger var hardt rammet. Her var det åpenbart befolkninger som var immunologisk enda dårligere bevæpnet enn de innvandrede fra Europa og deres etterkommere.{{Tr}} Mexico skal ha mistet nesten 440.000 menneskeliv, i [[Britisk Guyana]] var det i første rekke indianerne som ble syke - og av dem døde 25 prosent.{{Tr}} I Nord-Amerika rammet spanskesyken særlig [[inuitt]]ene i Alaska og Nord-Canada, og en fjerdedel av indianerne der ble syke, 25 prosent av dem døde.{{Tr}} Mange inuittlandsbyer mistet sin voksne befolkning; man fant barn i armene til deres døde mødre. En enkelt person brakte med seg smitten til småstedet Wales, og en uke etter var 178 av dets  396 innbyggere døde. I mange landsbyer var 85&nbsp;prosent av befolkningen døde, de overlevende var for det meste barn.<ref>Manfred Vasold: ''Die Spanische Grippe. Die Seuche und der Erste Weltkrieg''. Primus Verlag, Darmstadt 2009, ISBN 978-3-89678-394-3, s. 114 f., 117 ff.<br />Wilfried Witte: ''Tollkirschen und Quarantäne. Die Geschichte der Spanischen Grippe''. Klaus Wagenbach Verlag, Berlin 2009, ISBN 978-3-8031-3628-2, s. 16 f.</ref> I inuittbosetningen Cartwright i kanadiske [[Labrador]] led i slutten av oktober 1918 96 av de 100 personer som levde der av spanskesyken, og av dem døde 26. I mange familier var alle syke slik at ingen lenger var i stand til å lage mat eller passe ilden. I bosetningen Okak hadde bare 59 av de en gang 266 innbyggere overlevd. Misjonærer fant en åtte år gammel pike som skulle ha overlevd i fem uker ved siden av fire lik. Temperaturen var da −30 grader celsius; hun hadde smeltet snø med julelys for å få drikkevann.<ref>Pete Davies: ''Catching Cold – The Hunt for a Killer Virus.'' Penguin Books, London 1999, ISBN 0-14-027627-0</ref>

[[Fil:PreventDiseaseCarelessSpitting.jpg|mini|Amerikansk plakat som advarer mot blant annet spytting]]

===Tredje bølge, 1919===
En tredje bølge av spanskesyken begynte i januar 1919 og varte til juni 1919.<ref name="VojnosanitetskiPregled">{{cite web |url=https://www.rastko.rs/cms/files/books/5218e8f259be8 |title=The Spanish Flu – Part II: the second and third wave |first=Milorad |last=Radusin |name-list-format=vanc |publisher=Vojnosanitetski pregled |date=2012 |access-date=23. april 2020 |archive-date=2020-07-09 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200709205413/https://www.rastko.rs/cms/files/books/5218e8f259be8 |url-status=yes }}</ref><ref name="CDCThreeWaves">{{cite web |url=https://www.cdc.gov/flu/pandemic-resources/1918-commemoration/three-waves.htm |title=1918 Pandemic Influenza: Three Waves |publisher=[[Centers for Disease Control and Prevention]] |date=11. mai 2018 |access-date=23. april 2020}}</ref> Den rammet særlig Spania, Serbia, Mexico og Storbritannia, og førte til hundretusener av dødsfall.<ref name="CollegePhsysiciansPhiladelphia">{{cite web |url=https://www.historyofvaccines.org/content/blog/influenza-1919-2019 |title=Influenza in 1919 and 100 Years Later |first=Rene F. |last=Najera |name-list-format=vanc |publisher=[[College of Physicians of Philadelphia]] |date=2. januar 2019 |access-date=23. april 2020 |archive-date=2020-07-24 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200724110351/https://www.historyofvaccines.org/content/blog/influenza-1919-2019 |url-status=yes }}</ref> Den var mindre heftig enn den andre bølgen, men klart mer dødelig enn den første.

=== Fjerde bølge, 1920 ===
Våren 1920 kom det i noen avgrensede områder i USA en nokså beskjeden fjerde bølge.<ref name=NIH-PMC2805838>{{cite journal |title=Origins of the Spanish Influenza pandemic (1918–1920) and its relation to the First World War |publisher=[[National Institutes of Health]] | first = Anton | last = Erkoreka | name-list-format = vanc |journal = Journal of Molecular and Genetic Medicine : An International Journal of Biomedical Research|date=30. november 2009 |volume = 3|issue = 2|pages = 190–94|doi = 10.4172/1747-0862.1000033|pmid = 20076789|pmc = 2805838}}</ref> Ett av områdene var byen New York.<ref name=NIH-NYC>{{cite journal | vauthors = Yang W, Petkova E, Shaman J | title = The 1918 influenza pandemic in New York City: age-specific timing, mortality, and transmission dynamics | journal = Influenza and Other Respiratory Viruses | volume = 8 | issue = 2 | pages = 177–88 | date = Mars 2014 | pmid = 24299150 | pmc = 4082668 | doi = 10.1111/irv.12217 | publisher = [[National Institutes of Health]] }}</ref> Den fjerde bølgen rammet også Storbritannia, Østerrike, Skandinavia og noen søramerikanske øyer.<ref name=Guardian2020>{{cite web |url=https://www.theguardian.com/science/from-the-archive-blog/2020/mar/11/archive-influenza-pandemic-snapshot-1920 |title=How the 1918 flu pandemic rolled on for years: a snapshot from 1920 |publisher=[[The Guardian]] |access-date=30. april 2020}}</ref> Mortalitetsratene var lave. Ettersom det særlig var yngre mennesker som døde, tilregnes denne bølgen spanskesyken.

Senere influensabølger – som i Tyskland vinteren 1932/33 – var mindre i omfang og preget av en annen alderssammensetning. Dermed betraktes de ikke som utløpere av spanskesyken.<ref>Manfred Vasold: ''Die Spanische Grippe. Die Seuche und der Erste Weltkrieg''. Primus Verlag, Darmstadt 2009, ISBN 978-3-89678-394-3, S. 136.<br />Wilfried Witte: ''Tollkirschen und Quarantäne. Die Geschichte der Spanischen Grippe''. Klaus Wagenbach Verlag, Berlin 2009, ISBN 978-3-8031-3628-2, s. 22.</ref>