Redigerer Spaniafarer (avsnitt)

==Spaniafareren som krigsskip==
I likhet med [[ostindiafarer]]ne var spaniafarerne ansett som en lettvektet versjon av [[krigsskip]]et, med relativt tung bestykning, stor lastevne og liten besetning. I krigstid ble ostindiafarerne regnet som sin samtids største handelsfartøy og de ble ansett for å være vanskelige å erobre både av kaperskip og av regulære krigsskip. Spaniafarerne var ikke mindre respektverdige. Dette ble illustrert i et sjøslag den 22. april 1672. «Gyldenløwes Waaben», med 18 kanoner, og «St. Franciscus», med 14 kanoner, var på vei for å hente salt i [[Lisboa]] og kom ut for det [[Algerie|algerisk]] [[Sjørøveri|sjørøverskipet]] «Løven» med 36 kanoner. Sjørøverne ble drevet på flukt av nordmennene.<ref>Gjeruldsen, s. 154-157</ref>

En spaniafarer som ble utrustet som defensjonsskip sommeren 1657, «Samson» fra Bergen, var armert med førti kanoner og en besetning på 42 mann. I krigstjeneste ble besetningen fordoblet til 92 mann.<ref>Gjeruldsen, s. 124</ref> Samson deltok i slaget ved [[Skanör og Falsterbo|Falsterbo]] den 13. september 1657. «Samson» spilte en viktig rolle i [[norgeshistorie]]n som eskorteskip, sammen med koffardiskipet «Adam og Eva», under gjenerobringen av Trøndelag, Nord-Møre og Romsdal i 1658. Uten eskorte kunne ikke nordmennene seilt inn i Trondheimsfjorden og innledet offensiven som drev bort svenskene.

Ved [[Rügen]], da den såkalte [[Rügen-affæren]] fant sted i [[1712]], etter at den svenske krigsflåten ble utmanøvret uten alvorlig kamp, var [[Peter Wessel]] på sin berømte fregatt [[«Løvendals Galei»]] i skarp strid med en av de fire svenske spaniafarerne, med lite hell i begynnelsen.

En typisk spaniafarer på 1700-tallet varierte mer i størrelse enn ostindiafarerne, men de var blant de største handelsfartøyene i skandinavisk farvann. Spaniafarerne besto av ulike skipstyper. Den vanligste skipstypen var ''[[pinasse]]r'', hurtigseilende tremastede fartøy med langt, smalt skrog og akterspeil. Andre kalles «fregatter» en generell betegnelse på fullriggede skip fra 1600-tallet. Som krigsskip ble spaniafarerne fra 1670 rangert i to «sorter»; «første sort» med 34-36 kanoner og «andre sort» med 24-26 kanoner.