Redigerer
Spøkelse
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Norrøn tid === De eldste kjente nedtegnelsene om spøkelser i vår del av verden beskriver dem som håndfaste fysiske fenomener. [[Islendingsaga|Islendingesagaene]] forteller om lik som står opp av graven, noen ganger i flokker. De framstilles som farlige, onde og hevngjerrige, de sprer pest, angriper mennesker og dyr, raserer hus og innbo. For å bli kvitt dem, måtte en ty til drastiske virkemidler, som å grave opp likene og halshugge dem. I ''[[Sagaen om Øyrbyggjene|Eyrbyggjasaga]]'' fortelles det også om en rettssak («dørerett») mot plagsomme gjengangere. Alle som en forlot de huset etter hvert som de ble dømt til det. Her opptrer også den iltre kverulanten Torolv Bægjefot (= Krumfot) som kranglet med alle til sin siste stund, da han satte seg i høysetet sitt om kvelden og ble funnet sittende der død nesten morgen. Folk var vettskremt over måten han døde på, og hans sønn Arnkjel ble tilkalt. Også han var uvenner med sin far. Arnkjel nærmet seg sin døde far bakfra og ba alle passe seg for å nærme seg den døde forfra. Han måtte bruke alle sine krefter for å få faren ned av høysetet og svøpt et klede rundt ham, slik bruken var. Deretter slo Arnkjel hull i veggen og dro den døde ut den veien, la ham på en [[slede]] trukket av okser dit de fikk lagt ham i en diger [[dysse]]. De første tre dagene etterpå hendte ingenting, og Arnkjel dro derfor hjem til seg selv.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Soga_um_%C3%98yrbyggjerne ''Eyrbyggja saga'', kap. 33]</ref> Men snart ble mange redde for å være utendørs etter solnedgang, og mot slutten skjønte alle at Torolv var på ferde. Oksene han ble trukket til dyssen med, var forhekset, og [[kveg]]et som [[beite]]t ved dyssen hans, brølte seg i hjel. Sauegjeteren ble ofte jaget hjem av Torolv, og en gang ut på høsten kom verken gjeteren eller kveget hjem, og da folk gikk ut for å lete, fant de gjeteren død nær Torolvs dysse. Han var helt svart, og hvert bein i ham knust. Han ble lagt i dyssen hos Torolv, mens alt kveget ble funnet dødt eller bare forsvant. Fugler som satte seg på dyssen, falt om døde. Om nettene hørtes høye drønn utenfor gården, og noen romsterte oppe på hustaket. Da vinteren kom, dukket Torolv igjen opp hjemme på gården, og lot det spesielt gå ut over husfruen så hun døde av det. Nå flyktet alle fra gården, og Torolv tok til å spøke rundt om i dalen, så han la nesten alle gårdene øde. De han tok livet av, ble siden sett i følge med ham. Arnkjel tok imot de som var flyktet, for i hans nærvær så man ikke noe til Torolv og følget hans. Ingen torde reise gjennom dalen den vinteren, om de hadde nok så viktig ærend. Om våren fikk Arnkjel hjelp til å grave opp sin far, og de grov ham ned langt unna i en haug som ble hetende Bægjefothovden. Arnkjel lot stedet inngjerde, og der ble Torolv liggende i ro så lenge sønnen var i live.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Soga_um_%C3%98yrbyggjerne ''Eyrbyggja saga'', kap. 34]</ref> I ''[[Njåls saga]]'' opptrer skikkelsen Rapp, også kalt Viga-Rapp, som dukker opp igjen i 10. kapittel av ''Laxdølasaga''. I 17. kapittel dør han, men opptrer snart som gjenferd. Sagaen forklarer at han var vrang og plaget sine naboer «så de knapt kunne berge seg for ham». Men etter at nabosønnen Olav var blitt voksen, rådde ikke den aldrende Rapp lenger med ham. Han la seg til sengs og sa til sin kone Vigdis at han så slutten nærme seg. «Men når jeg er død, da vil jeg dere skal grave meg en grav i [[ildhus]]døren og sette meg stående der i døren; slik kan jeg holde øye med huset mitt.» Så døde han, og familien gjorde som han ønsket. «Men så ille han var å ha med å gjøre mens han levde, så mye verre var han som død, for han gikk mye igjen, og det sies at han drepte de fleste av husfolkene sine der han gikk igjen...Slik ble Rappstadgården lagt øde, og enken hans, Vigdis, dro vestover til sin bror Torstein.» Naboene ble også plaget og ba Hoskuld om hjelp. Han lot Rapp grave opp og flytte, og da tok det langt på vei slutt med spøkeriet. Men da Rapps egen sønn Sumarlide slo seg ned på sin farsgård igjen, gikk han snart fra vettet. Hans mor Vigdis ble boende hos sin bror Torstein og lot ham overta godset på sine vegne.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Soga_um_laksd%C3%B8lerne ''Laksedølasagaen'', kap. 17]</ref> [[Fil:Valopallo_hautausmaalla.jpg|miniatyr|En lyskule på en kirkegård. Et slikt fenomen pirrer gjerne fantasien, men det er vanligvis snakk om en nattlysflue eller et støvkorn som opplyses av fotoapparatets [[blits]]. Dette er særlig vanlig ved digitalfotografering. Likevel presenteres lignende bilder på [[internett]] som «bevis» på at spøkelser eksisterer.]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser
Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser (mangler kategori)
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon