Redigerer Sosiologi (avsnitt)

== Retninger==
{{Refforbedreavsnitt}}
Sosiologifaget er bredt, ved at det ikke begrenser seg til å studere én bestemt del av samfunnet eller enkeltprosesser som foregår blant mennesker. Ofte vil sosiologien studere områder der andre vitenskaper og fag er mer spesialiserte. Noen retninger innen sosiologien samler kunnskaper fra andre fag for å få et integrert og helhetlig bilde av samfunnet. Overgangene til andre fagdisipliner markeres ofte med det som betegnes som bindestrekssosiologi som for eksempel utdanningssosiologi (grenser mot [[pedagogikk]]) og kultursosiologi (grenser mot [[sosialantropologi]]).

Noen av retningene er:
*[[Familiesosiologi]] er studiet av familien som institusjon og arena for [[sosialisering]]
*[[Kultursosiologi]] er studiet av kultur, ofte forstått som de symbolske kodene som blir brukt av medlemmer av samfunnet. En av de mest innflytelsesrike kultursosiologene er [[Pierre Bourdieu]]. 
*[[Utdanningssosiologi]] bruker sosiologiske teorier og empiriske metoder for blant annet å forstå mønstre innenfor utdanningsvalg. Sentrale begreper innen utdanningssosiologien er sosial bakgrunn, sosial klasse, sosial kapital, kjønn, familiemønstre og etnisitet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.hioa.no/Aktuelle-saker-fra-2013/Utdanningssosiologi|tittel=HiOA - Utdanningssosiologi|besøksdato=2016-05-20|fornavn=Kjersti|etternavn=Lassen|verk=www.hioa.no}}{{død lenke|dato=november 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
*[[Funksjonalisme (sosiologi)]] betegner i samfunnsforskning oppfattelsen at institusjoner og kollektive handlemønstre bør forklares med henvisning til deres funksjon eller rolle innenfor en større sosial sammenheng.
*[[Sosialpsykologi]] er et felt i skjæringspunktet mellom psykologi og sosiologi. Psykologien har tradisjonelt vært opptatt av å beskrive enkeltmennesket, mens sosiologien har vært opptatt av å beskrive grupper av mennesker.
*[[Økonomisk sosiologi]] handler om hvordan menneskers økonomi påvirker deres måte å delta i samfunnet på. Økonomisk makt er sentralt.  
*[[Politisk sosiologi]] ligger i grenseområdet mellom sosiologi og [[statsvitenskap]] og tar for seg innvirkningen fra kulturen og de [[Sosialt system|sosiale strukturene]] på politisk [[adferd]] og på de politiske institusjonene. 
*[[Historisk sosiologi]] innebærer studier av [[historie|historiske]] emner med bruk av en sosiologisk tilnærming. Dette medfører tverrfaglig samarbeid mellom [[historie]] og sosiologi, der historikere gjør bruk av sosiologiske begreper, teorier og modeller, mens sosiologer tar opp historiske emner med sine tradisjonelle metoder. Man bruker altså den samme forklaringslogikken og studerer de samme struktureringsprosessene. 
*[[Mediesosiologi]] er det vitenskapelige faget som tar for seg medienes rolle i samfunnet og hvordan mediene spiller en rolle for relasjoner mellom mennesker og grupper som utgjør samfunnet.
*[[Rettssosiologi]] er et forskningsområde i krysningsfeltet mellom [[rettsvitenskap]] og samfunnsvitenskap, som vanligvis regnes enten som en tverrfaglig tilnærming innen rettsvitenskapen eller som en gren av sosiologien.
*[[Kriminologi]] forstås ofte som en gren av sosiologien, men er også definert som et eget fag; under omstendighet står det nær sosiologien og mange kriminologer er opprinnelig utdannet sosiologer. Det er relativt vanlig internasjonalt med institutter som omfatter både kriminologi og sosiologi.