Redigerer Sosial rettferdighet (avsnitt)

== Utviklingen av sosiale rettighetsbevegelser  ==

Fra 1700-tallet og fremover har verden sett en rekke sosiale bevegelser som har søkt å utvide konseptet om sosial rettferdighet til stadig flere grupper. Disse bevegelsene har utfordret eksisterende strukturer og normer, og har arbeidet for å sikre like rettigheter og beskyttelse under loven for marginaliserte grupper.

Abolisjonistbevegelsen på 1700- og 1800-tallet kjempet for avskaffelsen av slaveri og slavehandel. Aktivister som [[William Wilberforce]] i Storbritannia og [[Frederick Douglass]] i USA arbeidet for å avslutte slaveriet og anerkjenne de grunnleggende menneskelige rettighetene til alle mennesker, uavhengig av rase.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Drescher, Seymour|tittel=Abolition: A History of Slavery and Antislavery|år=2009|forlag=Cambridge University Press|isbn=978-0521600859}}</ref> Avskaffelsen av slaveriet representerte et viktig skritt mot sosial rettferdighet ved å utfordre ideen om at noen mennesker kunne eies av andre.

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet vokste kvinnebevegelsen frem, med fokus på kvinners stemmerett, utdanning og rett til å eie eiendom. Pionerer som [[Emmeline Pankhurst]] i Storbritannia og [[Susan B. Anthony]] i USA spilte sentrale roller i kampen for kvinners rettigheter.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Ramirez, Francelle|tittel=Women's Suffrage: The Movement|år=2014|forlag=Greenhaven Publishing|isbn=978-0737768861}}</ref> Denne bevegelsen førte til betydelige fremskritt innen likestilling og la grunnlaget for senere arbeid med kvinners rettigheter globalt.

I det 20. århundre ble oppmerksomheten rettet mot barns behov og rettigheter. I 1924 vedtok Folkeforbundet [[Genève-erklæringen om barnets rettigheter]], og i 1989 vedtok FN [[FNs barnekonvensjon]], som etablerte juridisk bindende standarder for beskyttelse av barns rettigheter over hele verden.<ref>{{Kilde bok|forfatter=UNICEF|tittel=The State of the World's Children|år=2019|forlag=UNICEF Publications|isbn=978-9280649307}}</ref> Dette arbeidet har bidratt til bedre beskyttelse av barn mot utnyttelse, misbruk og diskriminering. I Norden bidro forfatteren [[Astrid Lindgren]] til å øke bevisstheten om barns rettigheter gjennom sitt samfunnsengasjement og sitt arbeid mot vold i barneoppdragelse. Dette arbeidet har bidratt til bedre beskyttelse av barn mot utnyttelse, misbruk og diskriminering.<ref>[http://www.salikon.se/aldrig-vald/ Aldrig våld] {{Wayback|url=http://www.salikon.se/aldrig-vald/ |date=20151205052235 }}; salikon.se</ref>

Fra midten av 1900-tallet begynte LGBTQ+-bevegelsen å kjempe for aksept, like rettigheter og beskyttelse mot diskriminering. [[Stonewall-opprøret]] i 1969 blir ofte sett på som en katalysator for moderne LGBTQ+-aktivisme.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Duberman, Martin|tittel=Stonewall|år=1993|forlag=Penguin Books|isbn=978-0452272064}}</ref> Siden da har det vært betydelige fremskritt, inkludert legalisering av likekjønnet ekteskap i mange land og økt juridisk beskyttelse mot diskriminering basert på seksuell orientering og kjønnsidentitet.

Bevegelsen for dyrs rettigheter har sine røtter på 1800-tallet, men fikk økt oppmerksomhet på slutten av 1900-tallet. Filosofer som [[Peter Singer]] argumenterte i sin bok ''Animal Liberation'' (1975) for at dyr har interesser som må tas i betraktning, og at [[speciesisme]] – diskriminering basert på art – er moralsk uakseptabelt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Singer, Peter|tittel=Animal Liberation|år=1975|forlag=HarperCollins|isbn=978-0061711305}}</ref> Dette har ført til økt fokus på [[dyrevelferd]], [[veganisme]] og lovgivning som beskytter dyr mot mishandling.

Rettighetsbevegelser for personer med funksjonsnedsettelser har arbeidet for å sikre lik tilgang til utdanning, arbeid og offentlig liv. I 2006 vedtok FN [[Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne]], som forplikter medlemslandene til å fremme, beskytte og sikre fulle og like rettigheter for personer med funksjonsnedsettelser.<ref>{{Kilde bok|forfatter=United Nations|tittel=Convention on the Rights of Persons with Disabilities|år=2006|forlag=United Nations Publications|isbn=978-9211542201}}</ref> Dette har bidratt til økt bevissthet og bedre tilrettelegging i samfunnet.

Disse bevegelsene har utvidet konseptet om sosial rettferdighet ved å inkludere stadig flere grupper som tidligere ble marginalisert eller diskriminert. De deler en felles målsetting om å utfordre urettferdige strukturer og sikre like rettigheter og muligheter for alle. Den pågående kampen for sosial rettferdighet fortsetter å utvikle seg, og adresserer nye utfordringer som økonomisk ulikhet, klimaendringer og digitale rettigheter.