Redigerer Sorø klosterkirke (avsnitt)

== Kalkmalerier ==
[[Fil:Soroe(51)Nordre sideskib kalkmaleri på 6.pille mod midterskibet, Kristoffer.JPG|thumb|[[St. Kristoffer]] bærer [[Jesusbarnet]].{{byline|Hideko Bondesen}}]]
[[Fil:Soroe(131)Adelsvåben på skibets sydvæg fra øst (2).JPG|thumb|left|Adelsvåpen på skipets sydvegg.{{byline|Hideko Bondesen}}]]
I kirken er det bevart en del [[kalkmaleri]]er. På nordre sideskips søyler mot hovedskipet er det kalkmalerier fra ca. 1400 utført av [[Morten Maler]].<ref>[https://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbach.do?kunstnerId=9484&wsektion=alle Kulturarv.dk om Morten Maler]</ref>

På første søyle fra øst sees en [[korsfestelse]] og en cisterciensermunk, under munken er Morten Malers signatur; et femfliket blad og ranker med spiralaktige utløpere.

På den femte søylen fra øst er en korsfestelse og en biskophelgen, sannsynligvis Erasmus. På den sjette søylen sees [[St. Kristoffer]] med [[Jesusbarnet]] på sine skuldre, dette kalkmaleriet er datert til 1450&ndash;1500.

På søndre sideskips sydvegg mot vest sees korsbæringen, som er datert til 1450&ndash;1500. Jesu kjortel faller i bløte folder og det er tilløp til perspektiv.

Den mest kjente bildeserien er skjoldfrisen som løper rundt hele kirken, med ca. 150 [[våpenskjold|skjold]] malt opp.

Skjoldfrisen i Sorø klosterkirke ble påbegynt ca. 1290. Store deler av klosterets eldste jordbesittelser stammet fra Hvide-slekten, men på slutten av 1200-tallet minket støtten fra dem. I 1285 flyttet munkene slektens graver fra den lille kirken til selve klosterkirken, og omtrent på samme tid startet arbeidet på skjoldfrisen. Den minnes blant annet medlemmer av Hvide-slekten som hadde skjenket gods til klosteret, muligens et forsøk på å påminne slekten om sine forpliktelser.

Frisens eldste deler er malt i kirkens østende, og opp gjennom middelalderen ble flere skjold føyet til. I 1515 lot abbed Henrik Tornekrans det hele male om. Skjoldene fikk [[renessanse]]form med uttrukne hjørner og avrunding nede. Da [[Jacob Kornerup]] restaurerte frisen i 1871&ndash;73, valgte han å føre skjoldene tilbake til sitt opprinnelige utseende.

I 1651 styrtet høykoret ned og ble ødelagt, og her valgte Kornerup å male våpen for blant andre Skjalm Hvide og hans sønner Absalon og Esbern Snare. Dessuten flyttet han rundt på de forskjellige våpen for å skape en større [[logikk]]. Som modell benyttet han en rekke skjold på østveggen i nordre korsarm som han fant under den hvite overkalkingen. Disse var så velbevarte at han bare behøvde å gi dem en lettere oppmaling. De mannlige stiftere er markert med våpenskjold og navn, de kvinnelige stiftere er nevnt ved navn innskrevet i et firpass.