Redigerer Sonja Wigert (avsnitt)

== Motstandsarbeid under krigen ==
[[Fil:Sonja_Wigert-Anders_Henrikson_in_Fallet_Ingegerd_Bremssen.jpg|thumb|Sonja Wigert i den svenske filmen ''Fallet Ingegerd Bremssen'' fra [[1942]], i hovedrollen som et [[voldtekt]]soffer.<ref>http://www.svenskfilmdatabas.se/sv/item/?type=film&itemid=3978</ref>]]
Wigert erkjente i 1945 at hun fra 1941 hadde samarbeidet med norsk motstandsbevegelse og hadde vært svensk spion med dekknavnet «Bill» fra 1942. Svensk etterretningstjeneste ga henne liten praktisk trening i spionasje, men utstyrte skuespillerinnen med manus. Hennes mål var å få faren frigitt fra [[Grini fangeleir|Grini]], samt sikre utreisetillatelse for broren [[Knut Wigert]] som gjorde tjeneste i [[Kompani Linge]].<ref>[[Hilde Harbo]], ''[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Terboven-ble-lurt-av-norsk-elskerinne-6445465.html Terboven ble lurt av norsk elskerinne]'' i Aftenposten den 28. januar 2007.</ref>

Hun ble ved flere anledninger sendt tilbake til Norge for som [[dobbeltagent]] å forsøke å få innpass blant ledende tyske offiserer i august samme år, hos blant andre rikskommissær [[Josef Terboven]]. Wigert behersket svensk nesten like så godt som norsk, samt engelsk, tysk, italiensk og fransk og pleiet omgang med flere diplomater i Stockholm.<ref>Iselin Theien: ''Sonja Wigert. Et dobbeltliv''. Cappelen Damm, 2010</ref>

Av opplysninger hun avdekket, kunne svenskene avsløre [[Gestapo]]s toppsjef i Sverige og en sentral agent, henholdsvis August Finke og baron von Gossler. Sonja Wigert rekrutterte i 1943 [[Alfhild Hovdan]] ved [[Norges ambassade i Stockholm|den norske legasjon i Stockholm]]. Hovdan skulle skaffe opplysninger av militær art fra Norge.<ref>[[Hilde Harbo]], ''[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Alfhild-Hovdan-var-ogsa-spion-6445463.html Alfhild Hovdan var også spion]'' i [[Aftenposten]] den 28. januar 2007. Harbo oppgir dessverre ikke sine kilder.</ref> Gjennom hele krigen var Wigert en bestemt motstander av NS.

Foreldrene og yngstebroren hennes kom til Sverige i slutten av juni 1943. Etter at Wigert i september 1943 hadde deltatt på et politisk møte i regi av [[Martin Tranmæl]] fikk tyskerne mistanke om at hun ikke kunne stoles på og iverksatte svertekampanjer som Wigert ikke lyktes å renvaske seg fra etter krigen. Noen av ryktene handlet om at Wigert skulle bli den ledende skuespillerinnen ved det planlagte tyske teateret i Oslo, eller at hun skulle reise til Tyskland for å gjøre karriere. Den 18. november 1944 avslørte den svenske avisen ''[[Expressen]]'' Sonja Wigert som spion. Dette hendte kort tid etter at svensk etterretningstjeneste avslørte og utviste en toppsjef i Gestapo takket være informasjon som Wigert hadde skaffet til veie.<ref>Iselin Theien: ''Sonja Wigert. Et dobbeltliv'', Cappelen Damm, 2010</ref> Hun døde i 1980 og omfanget av spioneringen ble ikke utdypet før 25 år senere, da det svenske sikkerhetspolitiet [[Säpo]]s arkiver ble frigitt.

I [[1942]] begynte hun å arbeide for [[USA]] gjennom en kontakt ved den amerikanske [[legasjon]] i Stockholm og tjente fra 1944 [[Office of Strategic Services]] (OSS), det senere [[CIA]].

I krigsårene hadde Wigert et  forhold til [[Anders Jahre]], den ungarske diplomaten Andor Gellert og [[Bernt Balchen]].