Redigerer Sonja Henie (avsnitt)

== Profesjonell karriere og filmkarriere ==
=== Inn i Hollywood ===
[[Fil:Sonja Henie on Time Magazine 1939.jpg|thumb|Sonja Henie på forsida av [[Time magazine]] 1939.]]
Etter OL i 1936 ble Henie profesjonell, og bare en måned etter OL undertegnet hun en turnékontrakt med den amerikanske manageren Arthur M. Wirtz. En av grunnene til at hun ga seg som konkurranseutøver var at det ikke var mye igjen å erobre som idrettsamatør, men yngre utøvere begynte også å presse på som sterke utfordrere. Sonja hadde filmdebutert allerede som 15-åring i en liten rolle i den norske filmen ''[[Syv dage for Elisabeth]]'', og i 1929 spilte hun seg selv i dokumentarfilmen ''[[Se Norge]]''. Sonja og faren bestemte seg for å satse på en [[Hollywood]]-karriere, og fikk napp hos [[Darryl F. Zanuck]], sjefen i [[20th Century Fox]]. Sonja debuterte med hovedrollen i ''[[Isens dronning]]'' ''(One in a Million)'' i 1936, noe som ble en enorm suksess. Oppfølgeren ''[[På glattisen]]'' ''(Thin Ice)'' (1937), med [[Tyrone Power]] som motspiller, ble også en suksess.

I 1937 ble hun, som den til da yngste, utnevnt til [[St. Olavs Orden|ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden]]. Samme år døde faren [[Wilhelm Henie]] brått, noe som for henne ikke bare var å miste et familiemedlem, men også hennes viktigste manager og støttespiller. Etter to nye filmer (''Happy Landing'' og ''My Lucky Star'', begge 1938), fikk hun en ny femårskontrakt med {{formatering:160000}} dollar per film og tre filmer per år, ble hun verdens best betalte filmskuespiller. Skøytescenene var sterkt vektlagt i filmene, der handlingen gjerne foregikk om vinteren. Sonja spilte ofte en jente fra et europeisk land på grunn av sin sterke aksent.

=== Andre verdenskrig og etterkrigstiden ===
[[Fil:SonjaHenieAndRudyRichardsAtJordalAmfi12 8-1955.jpg|thumb|Sonja Henie og Rudy Richards opptrer på [[Jordal Amfi (1951)|Jordal Amfi]] [[1955]]. {{Byline|[[Riksarkivet]]/[[Billedbladet NÅ]]}}]]
Da Norge ble okkupert av [[Tyskland]] i 1940, mottok Sonja Henie en henvendelse om å bidra med penger til treningsleiren [[Little Norway]]. Hun svarte at hun som amerikansk statsborger ikke kunne hjelpe. Etter at USA ble med i krigen, ombestemte hun seg, men hun ble aldri helt tilgitt for sin opprinnelig negative holdning. I 1941 fikk Henies filmkarriere en ny oppblomstring med blant annet filmen ''Sun Valley Serenade'' (norsk tittel: ''Høyfjellets sang''). I den filmen spilte hun en norsk flyktning, og [[Glenn Miller]] med orkester var sentrale i filmen med musikalske klassikere som ''[[Chattanooga Choo Choo]]'', ''[[Moonlight Serenade]]'' og ''[[In the Mood]]''. Også de to neste filmene var krigsrelaterte (''[[Iceland (film)|Iceland]]'', 1942, og ''[[Wintertime]]'', 1943). Etter disse mistet Henie kontrakten med [[20th Century Fox]], og hun medvirket i to filmer til for andre selskaper (''[[It's a Pleasure (film)|It's a Pleasure]]'', 1945, og ''[[Grevinnen av Monte Cristo|The Countess of Monte Cristo]]'', 1948 – norsk tittel: ''Grevinnen av Monte Cristo'').<ref name="SHNBL" />

=== Slutten på filmkarrieren ===
Henie hadde i flere år hatt suksess med isshow samtidig med filmkarrieren, og etter at filmkarrieren var over satset hun fullt og helt på showene. Hun hadde suksess i både USA og Europa, men torde først å besøke Norge i 1953 da hun opptrådte på [[Jordal Amfi (1951)|Jordal Amfi]] for titusener av mennesker og også kongefamilien. Forestillingene var vellykkede både kunstnerisk og økonomisk, og etter 33 forestillinger hadde {{formatnum:360000}} mennesker fra hele Norge sett showet.<ref>Sonja Henie og Niels Onstad, Henie Onstad kunstsenter. http://hok.no/om-hok/kunstsenteret/sonja-henie-og-niels-onstad {{Wayback|url=http://hok.no/om-hok/kunstsenteret/sonja-henie-og-niels-onstad |date=20160405203435 }}</ref>  Den utøvende karrieren hennes tok slutt etter et mislykket forsøk på å erobre Latin-Amerika. Da var hun over 40 år.