Redigerer Solsemhula (avsnitt)

== Tolkning og datering ==
Theodor Petersen beskrev hula som et bosted hvor det også hadde foregått magiske ritualer.<ref name="p14"/><ref name="tn11"/> De fleste som har beskrevet og drøftet hula, er imidlertid enige om at hula ikke kan ha vært et vanlig bosted, eller oppholdssted, men har vært knyttet til ritualer og seremonier. Gjessing oppfattet både maleriene og gjenstandsfunnene som «minner efter en religiøs eller magisk kultus».<ref name="g36">Gjessing 1936</ref> Professor [[Anders Hagen]] tolket bildene som «rituelle fellesdanser» og mente at hula har vært brukt til «hemmelige ritualer».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hagen, Anders | utgivelsesår = 1976 | tittel = Bergkunst : jegerfolkets helleristninger og malninger i norsk steinalder | isbn = 8202034906 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052501036 | side = 103–104}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hagen, Anders | utgivelsesår = 1983 | tittel = Norges oldtid | isbn = 8202090679 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041807080 | side =222-225 }}</ref> Professor [[Sverre Marstrander]] understreket også hula som sted for jaktmagiske seremonier.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Marstrander, Sverre | utgivelsesår = 1955 | tittel = Trøndelag i forhistorisk tid | forlag = Norsk faglitteratur | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120208029 | side = 51}}. Særtrykk fra fylkesbindet av ''Norges bebyggelse''.</ref> Bjerck oppsummerer at både kulturlag, gjenstander og malerier må sees som en helhet, knyttet til hula som åsted for ritualer.<ref name="b93"/>

Professor Kalle Sognnes oppfatter Solsemhula som et samlingssted for en «utvalgt liten gruppe av mennesker som […] var i besittelse av evner og krefter som gjorde dem i stand til å møte ikke-menneskelige krefter som holdt til i dette underjordiske annerledeslandet.»<ref name="s13"/> Han viser til den rumensk religionshistorikeren [[Mircea Eliade]]s begrep ''hierofani'', et sted hvor det hellige markerer sitt nærvær.<ref name="s09"/> Sognnes mener at hulemaleriene enten gjengir en form for rituell dans som har blitt utført av de som brukte hula, eller at figurene er avbildinger av de menneskene eller maktene som bodde inne i berget.<ref name="s13"/>

Petersen og Gjessing mente at hulemaleriene og gjenstandsfunnene i kulturlaget var fra samme tid, og at hula bare hadde blitt brukt en kortere periode, trolig i [[Bronsealderen i Norge|bronsealderen]].<ref name="s13"/> Nye dateringsmetoder viser at hula har vært brukt som samlingssted i mer enn femten hundre år.<ref name="s09">Sognnes 2009</ref> [[Karbondatering]] av ulike deler av beinmaterialet gir dateringer i [[Bronsealderen i Norge|eldre bronsealder]] (1600 f.Kr.), [[Bronsealderen i Norge|yngre bronsealder]] (800 og 600 f.Kr.) og [[førromersk jernalder]] (250 f.Kr.).<ref name="s96"/> Sognnes peker også på at det er funnet et trestykke av [[gran]] i hula. I og med at grana kom sent til Namdalskysten, tyder dette på at hula ble brukt eller besøkt mot slutten av vikingtida.<ref name="s13"/> En mulig forståelse av tidsperspektivet er at bruken av hula ble avbrutt da steinblokken falt ned og blokkerte huleåpningen.<ref name="s09"/>

Ettersom Solsemhula var den første forekomsten av hulemalerier som ble funnet i Norge, blir den ofte nevnt som referansepunkt og sammenligningsgrunnlag i beskrivelser av andre hulemalerier i Norge. Alle kjente norske hulemalerier befinner seg i kystområder fra Namdalen og nordover til Bodø og ytre del av Lofoten.<ref name="b93">Bjerck 1993</ref> [[Fingalshula]] i Gravvik, som ble oppdaget i 1961, ligger bare 10 kilometer i luftlinje fra Solsemhula.<ref>Lødøen 2010</ref><ref>Sverre Marstrander (1965). «Fingalshulen i Gravvik, Nord-Trøndelag».I: {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1965 | tittel = Viking | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019061881226_001 | side = }}</ref>