Redigerer
Solfanger
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Forskning på bruk av solfangere == Tidlig på [[90-tallet]] hadde man et eget forskningsprogram for utnyttelse av solenergi<ref>[http://www.solenergi.no/strategirapport.PDF Solenergiprogrammet] {{Wayback|url=http://www.solenergi.no/strategirapport.PDF |date=20060430115708 }} – strategirapport</ref>, som i tillegg til støtte til forskning ga økonomisk støtte til installasjon av solenergisystem. Da denne støtteordningen ble etablert i [[1992]] fikk man 3,00 kroner i støtte per årsprodusert kWh. I løpet av to år ble det utbetalt 3,6 millioner til 60 ulike prosjekt, som til sammen bidro med et energitilskudd på 1,4 GWh. Til sammenligning snakkes det om en utbyggingskostnad på 8 mill. kr for 1MW/3 GWh for vindkraft.<ref>[http://www.nve.no/FileArchive/310/Krafbalansen-mot-2020.pdf Kraftbalansen mot 2020]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, s. 14</ref> I tillegg kommer kostnader til distribusjon av elektrisk kraft. Til tross for at solvarme gir god økonomisk uttelling ble ordningen avviklet etter to år. EU har satt seg som mål å øke andelen av fornybar energi til 12 prosent av energiforbruket innen [[2010]]. Som en del av denne satsingen vil man installere solfangere med et samlet areal på 100 millioner m², noe som vil gi en effekt tilsvarende 30–40 TWh/år. Internasjonalt er det brukt hundrevis av millioner kroner på forskning og utvikling av solvarmeteknologi. Både aktiv og passiv solvarmeteknologi er dermed kommet på et nivå hvor man har gjennomprøvde produkter for mange forskjellige behov. Utviklingen har imidlertid kommet lengst når det gjelder solvarmeanlegg for mindre bygninger. I [[Sverige]] finnes det riktignok en del storskala-anlegg. Anlegg for mindre bygninger oppnår typisk en dekningsgrad i området 25–35 prosent av årsbehovet for romvarme og tappevann. Slike anlegg med 15–25 m² kan typisk levere 5 000–7 000 kWh/år til en pris rundt 50 øre/kWh. Anleggene har lang varighet og trenger minimalt med vedlikehold, noe som gjerne gir bedre totaløkonomi enn varmepumpesystem. I storskala-anlegg kan prisen komme helt ned mot 10 øre/kWh.<ref>[http://www.enerma.cit.chalmers.se/cshp/ European Large-scale Solar Heating Network] {{Wayback|url=http://www.enerma.cit.chalmers.se/cshp/ |date=20070823125313 }}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon