Redigerer Soleieslekta (avsnitt)

== Giftighet og forgiftningssymptomer ==
[[Husdyr]] pleier å sky soleie fordi giften i plantene virker etsende på hud og [[slimhinne]]r, men forsvinner ved [[slåttonn]] og tørking.<ref>[https://ndla.no/nn/r/produksjon-og-tjenesteyting-na-lga-vg2/forgiftninger/860bb41686 «Forgiftninger: Engsoleie», ''ndla.no]</ref> Alle soleiearter som er funnet i Norge, er mere eller mindre giftige, i all hovedsak grunnet innhold av protoanemonin, som er et oljeaktig stoff med skarp lukt og smak. Protoanemonin er kjemisk sett et [[lakton]] av krotonsyre. Stoffet er bundet som et [[glykosid]] i levende [[celle]]r. Når cellene skades, omdannes protoanemonin til det nesten uvirksomme stoffet anemonin. Derfor er [[høy]] og [[silo]] av arter i soleieslekta spiselig.

Holder man friske arter i soleieslekten lenge, blir først huden rød, deretter dannes det blemmer, og huden svir, avhengig av hudtykkelse og tidsrom. De to artene med høyest innhold av protoanemonin er tiggersoleie og sumpsoleie. Tiggere gned seg med plantesaften for å oppnår sårdannelse og et ynkverdig utseende.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): tiggersoleie i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 17. februar 2025 fra [https://snl.no/tiggersoleie]</ref> 

Har man fått i seg en protoanemoninholdig plante, får man en brennende følelse i munn og svelg. Trolig dannes det blemmer. [[Symptom]]er som kommer litt senere, er økt spyttproduksjon, kvalme og sannsynlig [[oppkast]], [[kolikk]]smerter og blodig [[diaré]]. Når protoanemoninet tas opp i blodet, blir man svimmel og får kramper. Kroppen prøver å skille ut protoanemoninet gjennom bl.a. [[urin]]en. Dette gjør [[urinveiene]] irriterte og betente med hyppig og smertefull [[vannlating]] til følge, etter hvert sjeldnere og mindre. Det kommer [[blod]] i urinen. Ved dødelig dose skyldes døden sirkulasjons- og åndedrettssvikt.