Redigerer Sofja Kovalevskaja (avsnitt)

=== Matematikk på veggene i barnerommet ===
Sonjas interesse for matematikk ble ikke vekket av hennes lærer, men på en helt annen og uvanlig måte. Da godset Palibino ble pusset opp, viste de seg at tapetet i barnerommet ikke lenger strakte til. Da det ville være for dyrt å skaffe nye tapeter, ble veggene i rommet ganske enkelt dekket med papir som hadde blitt funnet i husets loftsbod. Dermed ble Sofjas rom tapetsert med notater fra en forelesning i [[Differensialligning|differensial-]] og [[integral]]regning, som hennes far hadde fulgt i sin ungdom. I timevis kunne hun se på disse uforståelige og hemmelighetsfulle tegnene, og hun forsøkte uten hell å forstå betydningen av dem.

Hennes interesse for matematikk ble først og fremst fremmet av en av onklene hennes, en av farens brødre, som leste lidenskapelig og var enda gladere i å fortelle om hva han leste. Han hadde riktignok ikke studert matematikk, men han hadde lest seg til mye kunnskap og likte å legge til sine egne tanker. Sofja hørte på hans matematiske utlegninger og var så fascinert at han ofte ikke var seg bevisst at han snakket med et barn. På denne måten hørte hun for første gang om [[sirkelens kvadratur]] og [[asymptote]]r, «som en kurve kommer nærmere og nærmere, men bare berører i det uendelige». Alt dette begeistret henne, selv om det var mye av det onkelen fortalte som hun ikke forstod.

Den elementære matematikkundervisningen hun fikk av sin polske privatlærer syntes hun til å begynne med var svært kjedelig, men gradvis begynte hun å fordype seg så mye i [[algebra]] og [[geometri]] at hun forsømte alt annet. Faren hennes ble så bekymret over dette at han forbød henne mer matematikkundervisning. Heldigvis klarte hun å tigge til seg en matematikkbok fra læreren, som hun leste i hemmelighet i senga om kvelden.

Da hun var femten, fikk hun en fysikkbok i hendene, som var skrevet av en nabo, professor Tyrtov. Hun forsøkte å lese den, men forstod ikke mye av de trigonometriske formlene i kapittelet om [[optikk]]. Da ingen ville forklare henne hva de betydde, bestemte hun seg for å forstå dem på egen hånd. Etter at hun hadde arbeidet seg gjennom boka på denne måten, snakket hun med Tyrtov om den. Til å begynne med ville han ikke tro på at hun hadde forstått innholdet, men hun beviste det til ham ved å forklare ham sin fortolkning av [[Sinussetningen|sinus]]. Han ble svært imponert og gikk sterkt inn for at Sofja skulle få undervisning i høyere matematikk.

På denne måten klarte Sofja å sette seg opp mot sin far, og fikk undervisning av professor Strannoljubskij i [[St. Petersburg]].

På denne tiden var det ikke mulig for kvinner i Russland å studere, og det var ikke engang tillatt for dem å være tilhørere ved forelesningene. Av denne grunn bestemte mange kvinner seg for å dra til det «progressive» Vesten, for å studere der. I Russland, som samfunnsmessig og politisk var et av de mest tilbakestående landene i Europa, hersket en utopisk forestilling blant unge kvinner om kvinners likestilling i Vesten. De trodde at alt var mulig for kvinner i de vestlige landene, og mange russiske kvinner som av denne grunn forlot hjemlandet sitt, måtte skuffet fastslå at de også i Vesten måtte være foregangskvinner.