Redigerer
Smilodon
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Utseendet === Smilodon varierte i størrelse, både mellom artene og – som hos nålevende kattedyr – innen hver art. Forskere har inntil ganske nylig antatt at disse dyra antagelig mellom cirka 55 og 360 kg; enkelte forskere mener at de største kan ha veid minst 500 kg.<ref name="Carbone, Teacher & Rowcliffe (2007)"/> Størst av alle var ''S. populator'', som man regnet med i snitt veide 220–360 kg. Nå viser imidlertid et større funn av arten at den i snitt må ha veid betydelig mer, faktisk hele 407 kg.<ref name="Manzuetti ''et al.'' (2020)"/> Eksemplarer på hele 436 kg ble også estimert.<ref name="Manzuetti ''et al.'' (2020)"/> Med et så stort spenn i størrelse må vi også anta en stor forskjell på hva slags byttedyr de kunne drepe, bitestyrke, hvem de konkurrerte med, klatreevne, lydbilde osv. De minste var på størrelse med en [[jaguar]], mens de største var tyngre enn noe nålevende kattedyr. Smilodon var tyngre bygget enn dagens store kattedyr. Bena var kortere; særlig bakbena var betydelig kortere enn hos en del nålevende kattedyr. De levde på en stor fot. De kraftige overarmsbena tyder på sterke forben, og at store eksemplarer hadde en enorm styrke i forbena. Som de fleste nålevende kattedyr kunne Smilodon trekke inn klørne. Halen var kort (som hos mange andre sabeltannkatter), trolig ca. 35 cm. [[Anatomi]]en tilsier at Smilodon ikke var like hurtig som dagens store kattedyr. Toppfarten er av forskere antydet å ligge oppunder 50 km/t, mens dagens største kattedyr oppnår ca. 80 km/t over korte strekninger. Kjevene var kraftige, og bittet ble trolig forsterket av de sterke halsmusklene. Likevel var bitestyrken trolig svakere enn hos [[jaguar]]en. Kjevene kunne åpnes i ca. 120 [[Grad (vinkel)|graders vinkel]], mens ingen nålevende kattedyr kan åpne kjeften mer enn ca. 90 grader. Hoggtennene kunne måle opptil 17-18 cm. Som hos nålevende kattedyr varierte individene innen samme art betydelig i størrelse. Hanner og hunner hos samme art var antagelig jevnstore, mens hannene hos nålevende kattedyr vanligvis er noe større enn hunnene. Heller ikke hadde hannene større hoggtenner enn hunner på samme størrelse, noe som ellers kjennetegner mange dyr med ekstremt utviklede kroppsdeler. Fossilfunn viser for øvrig at lignende hoggtenner er utvilklet flere ganger uavhengig av hverandre ([[konvergent evolusjon]]) i kattefamilien.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: PMC-format
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon