Redigerer Sluis (Nederland) (avsnitt)

== Historie ==

=== Prehistorie og tidlige tider ===
''Aardenburg'' er bygget på stedet der et [[Romerriket|romersk]] slott lå, området var bebodd mellom [[170]] og [[270]] e.Kr.

=== Frem til det 16. århundre ===
Tidlig i det 12. århundre satte en [[springflo]] en del av den flamske kysten under vann, og da vannet trakk seg tilbake hadde fjorden [[Zwin]] blitt til, den ble viktig for skipsfarten til og fra Brugge. Langs Zwin oppstod flere tettsteder, Mude (Sint Anna ter Muiden), Hoeke, Oostkerke, Monnikenrede (forsvunnet) og Damme, men bare en by. Byen het ''Lamminsvliet'' men er i dag kjent som Sluis. Aardenburg var fra det 12. til det 14. århundre en viktig produsent av stoff, og i [[1383]] ble den rasert av tropper fra [[Gent]].

Under en [[Sint-Elisabethsvloed (1404)|oversvømmelse]] i 1404 ble tre diker brutt: mellom Coxijde og Slepeldamme, havdiket ved [[Groede]] og diket mellom Nieuwpoort og Lombardzijde. Videre «forsvant» tre landsbyer, Hughevliet, Oud-IJzendijke og Oostmanskapelle. Den siste ble gjenoppbygget, men forsvant for godt etter at man i 1583-85 (under åttiårskrigen) igjen satte området under vann.

Sluis var en viktig forhavn for Brugge og når [[Flandern]] gjorde opprør mot keiser [[Maximilian I av det tysk-romerske rike|Maximilian]] i [[1492]] ble byen beleiret, men ikke overvunnet, av Philipp av Kleve.

[[Fil:BattleofSluys.jpeg|thumb|En miniatyr av '''Slaget ved Sluis''' fra Jean Froissarts Chronicles]]

==== Slaget ved Sluis under hundreårskrigen ====
Slaget ved Sluis var et av [[sjøslag]]ene under [[hundreårskrigen]]. Det fant sted mellom [[England|engelske]] og [[Frankrike|franske]] tropper [[24. juni]] [[1340]]. Den franske flåten ble senket ved utløpet av elven [[Zwin]] ved Sluis av kong [[Edvard III av England]]s tropper. Seieren tilskrives blant annet at engelskmennene hadde tatt i bruk buer istedenfor [[armbrøst]]er, noe som var en stor forbedring.

=== 16. og 17. århundre ===
Rundt 1550 hadde Zwin blitt så grunn at den ikke lengre var farbar. Senere ble en kanal gravet fra Sluis til Brugge. I løpet av åttiårskrigen hadde Sluis blitt erobret tre ganger – i 1576 av hollenderne, i 1587 av spanjolene og i 1604 var hollenderne igjen herrer over byen.

==== Slaget ved Sluis under åttiårskrigen ====
[[Fil:Armada galleass.png|thumb|En galei fra den spanske armada, avbildet i ''Greenwich Cartoon'' (kunstner ukjent)]]
[[26. mai]] [[1603]] ble det igjen kjempet ved [[Slaget ved Sluis (1603)|Sluis]], denne gangen mellom en [[Spania|spansk]] flåte under ledelse av [[Frederico Spinola]] og en flåte fra [[Zeeland]] under ledelse av [[Joost de Moor]]. Dette sjøslaget var et av slagene under [[åttiårskrigen]], og det eneste der begge partier satte inn galeier.

Frederico Spinola var en spansk [[kaper]]kaptein som før dette slaget allerede hadde tapt to slag, et mot en engelsk eskader utenfor [[Portugal]] og et ved [[Oostende (Nederland)|Oostende]] mot en hollandsk. Han hadde ligget i Sluis for å utruste flåten sin, men i Nordsjøen ventet to [[galei]]er, et mindre skip og et væpnet handelsskip under ledelse av Joost de Moor. 26. mai forlot Spinola [[Zwin]]. Det var vindstille, noe som ville gjøre det umulig for flåten som lå i [[Vlissingen]] å hjelpe de Moor. Den spanske flåten telte da åtte store og fire mindre galeier, den totale bemanningen for hver var 250 roere og 200 soldater.

To av de store spanske galeiene rammet de Moors flaggskip, den nederlandskbygde «Zwarte Galei» som var under kaptein Michielszoons kommando. Spanjolene forsøkte å entre den, men ble stoppet av [[kanon]]skudd. Striden fortsatte med håndvåpen ([[sverd]], [[pistol]]er og kniver). To andre galeier angrep Joos de Moors galei, men heller ikke her hadde spanjolene hellet med seg.  Fire andre spanske skip angrep det minste zeelandske skipet, men fikk en slik mottagelse at de ga opp og gikk sammen med andre skip i et nytt angrep på den «Zwarte Galei».

Etter at striden hadde vart omtrent en time, lyktes det admiral Haultain å komme de Moor til unnsetning med skipene som lå i Vlissingen. Dette førte til at den spanske flåten (med store skader) trakk seg tilbake til Sluis. Under slaget hadde Spinola blitt dødelig såret, Michielszoon drept og de Moor skadd.

=== 18. og 19. århundre ===
I 1702 forsterket festningsbyggeren Menno van Coehoorn Sluis med nye [[bastion]]er og andre forsvarsverk, men de franske styrkene erobret likevel byen i 1747 og 1794. Den siste gangen la fransk artilleriskyts byen i aske.

Kanalen som kalles ''Damse vaart'' heter egentlig ''Napoleonkanalen''. Den ble gravet i begynnelsen av det 19. århundre for å gi Brugge en direkte forbindelse med [[Westerschelde]]. I 1858 ble kanalen forlenget til Sluis. 

Mellom 1828 og 1872 bodde Johan Hendrik Van Dale i Sluis. Han satte opp en stor [[ordbok]] for det [[nederlandsk språk|nederlandske språket]]. Ordboken innehar, mer enn 100 år etter at han som lånte navnet sitt til den døde, en ledende rolle innen det nederlandske språket.

=== Den annen verdenskrig, Operasjon Switchback ===

Under den andre store operasjonen under [[Slaget ved Schelde]] på slutten av [[den annen verdenskrig]] ble Sluis og de fleste andre tettstedene i kommunen lagt i ruiner. [[Operasjon Switchback]] fant sted i et trekantet område øst for skillet mellom Leopoldkanalen og Dérivation de la Lys-kanalen, med veien fra Maldegem til Aardenburg som den ene siden og et punkt ved landsbyen Moershoofd som trekantens toppunkt. Området var bare et par hundre meter bredt, og nordgrensen falt sammen med grensen mellom Belgia og Nederland. I denne operasjonen deltok den ''3. kanadiske infanteridivisjonen''.

[[6. oktober]] 1944 angrep kanadiernes 7. brigade over Leopoldkanalen, mens deres 9. brigade angrep fra nordsiden (kysten). Angrepet resulterte i to sårbare brohoder, og troppene kjempet for å holde dem. 9. oktober møttes de kanadiske divisjonene og 12. oktober hadde de befestet en posisjon på den andre siden av veien til Aardenburg. Flere harde kamper fulgte, men til slutt hadde kanadierne ikke bare inntatt kystfortet ''Fort Frederik Hendrik'', men også befridd Breskens, Oostburg, Zuidzande og Cadzand.

Den sydlige siden av [[Schelde]] var befridd [[3. november]] 1944. Befrielsen hadde kostet mer enn 800 kanadiere, 788 tyskere og også en del sivilister livet.