Redigerer Slettestruts (avsnitt)

== Atferd ==
Slettestrutsen lever i nomadiske grupper på 5 til 50 fugler, som ofte lever sammen med andre gressende dyr, f.eks. antiloper og sebraer. Strutsen lever hovedsakelig av [[planter]], den eter også insekter.

Som eneste fugl er strutsen i stand til å urinere. Urin og avføring skilles ut samtidig hos alle andre fugler, men hos strutsene foregår dette hver for seg, slik at avføringen består av små harde kuler.<ref>[https://books.google.no/books?id=HNBL4JJIIm8C&pg=PA166&dq=hence+they+are+the+only+birds+that+can+urinate+independently&hl=en&sa=X&ved=0CBwQ6AEwAGoVChMIr4XPpNOWyQIVCZIsCh2zuwgW#v=onepage&q=hence%20they%20are%20the%20only%20birds%20that%20can%20urinate%20independently&f=false Avian Medicine: Self-Assessment Color Review]</ref>

Hannen blir kjønnsmoden når den er 2 til 4 år, hunnen blir kjønnsmoden omtrent 6 måneder før hannene. Hannen lager reiret, som er ei grop i bakken som er ca. 30 til 60&nbsp;cm djup. Reiret, som er felles for flere hunner, kan ha 15 til 60 egg, der hvert egg i gjennomsnitt er 15&nbsp;cm langt og 13&nbsp;cm bredt, og veier 1,4&nbsp;kg. En enkelt hunn legger gjerne mellom 4 og 10 egg. Hunnen ruger om dagen, hannen om natta. Rugeperioden er fra 35 til 45 dager.

Slettestrutsen har i mange år levert produkter til mennesket. Tidligere var strutsefjær svært populære til pynt på klesdrakter. I dag drives det oppdrett av strutser for produksjon av strutsekjøtt. Kjøttet er magert, men minner litt om oksekjøtt.

I motsetning til det mange tror, gjemmer ikke strutsen sitt eget hode i sanden når den blir redd.<ref>Canadian Museum of Nature (2010)</ref>