Redigerer Slektsvåpen (avsnitt)

== Hvordan våpenet blir til ==
Slektsvåpen er vanligvis et våpen som en person selv har tatt seg og som etterkommerne har fortsatt å bruke. Dette ble gjort både i middelalderen, i senere århundrer og av mange heraldikk-interesserte i vår tid. Slektsvåpen har ikke vært en særrett ([[privilegium]]) for adelige slekter – iallfall ikke i Danmark og Norge. Visstnok skal ikke-adelige slektsvåpen være mer uvanlige i Sverige.

Et våpenskjold er primært et [[kjennetegn]] og skal derfor være forskjellig fra andre våpen. Farger og figurer i våpen er ikke alltid valgt for å [[symbol]]isere noe bestemt, eller symbolikken kan være ganske fjern og hårtrukket. For en rekke slektsvåpen er det ukjent hvorfor de enkelte farger og figurer ble valgt, så som skjold skrådelt av [[svart]] og sølv for middelalderslekten [[Rømer]], en åtteoddet [[stjerne]] for slekten Loennechen og tre [[bjelke (heraldisk)|bjelke]]r for Hirsch.

En del slektsvåpen har figurer som [[symbol]]iserer slektsnavnet, såkalt [[talende våpen]]: for eksempel en [[heire]] på to fjelltopper som en dal, for [[Heyerdahl]], en [[hjelm]] for Hielm, en hjort for Hjort, tre nagler for Nagell, en nøkkel for Schlytter og en ulv for Wulfsberg. I noen slektsvåpen er det tatt inn figurer og skjold [[felt (heraldikk)|felter]] fra inngiftede kvinner og deres formødre, for eksempel de norske slektene [[Kielland]], Kolderup og Lund (fra Skåne).

Flere nålevende slekter har sitt slektsnavn og våpenskjold fra forfedre gjennom kvinneledd, så som Kreyberg, [[Munthe]], [[Thrane]], [[Vogt]] og flere slekter [[Skanke]].

Mange har tatt i bruk et slektsvåpen bare fordi de har slektsnavn som ligner navnet til en slekt som har dette slektsvåpenet (for eksempel slektene [[Anker]], Bolten, [[Bugge]], Daae, [[Treschow]], [[Aall]]). Dette skjedde særlig etter at bøker med samlinger av slektsvåpen som var ordnet etter [[slektsnavn]], ble utgitt både i Skandinavia og i andre land fra og med 1600 – 1700-tallene.

I den norske unionstiden med [[Danmark]] utstedte sentral[[myndighet]]ene i [[København]] («Kongen»), såkalte ''våpenbrev'' og [[adelsbrev]], der personer fikk fastsatt våpenskjold for seg og sine etterkommere i mannslinjen. I flere tilfelle var våpenskjoldene de samme som personene hadde brukt tidligere, men med tillegg av nye våpenfigurer eller utskiftning av tidligere figurer (for eksempel slektene [[Løvenskiold]], [[von Munthe af Morgenstierne]], [[Wedel Jarlsberg]]). I andre land er det mer alminnelig at adelsbrevene fastsatte helt nye våpen.

I Storbritannia kan fortsatt nye slektsvåpen bli fastsatt av de nasjonale [[herold]]smyndighetene, mot en betaling, men uten tildeling av adelskap. Da kan ofte de nye våpnene bli basert på varianter av våpen fra slekter med lignende navn, selv uten at det er påvist noe slektsskap.