Redigerer Slektsforskning (avsnitt)

== Slektshistorie ==
En slektshistorie er historien om en eller flere personers slekt i tidligere og senere generasjoner. Historien kan omfatte mange forskjellige typer slektsrelasjoner. Personene i direkte slektslinje bakover i tid (foreldre, besteforeldre, oldeforeldre, …) kalles aner og kan også være omtalt som stamfedre/stammødre.

Nordmenn flest kan ha håp om å spore de fleste av sine norske forfedre rundt 250 år tilbake i tid, det vil si midten av [[1700-tallet]] ettersom [[kirkebok|kirkebøker]] for de fleste delene av landet er bevart etter denne tid, og så er det søkbare [[folketelling]]er fra [[Manntallet 1701|1701]] og [[Folketellingen 1801|1801]] og senere. Det er sjelden å kunne finne sine aner lenger tilbake enn til [[1500-tallet]], under forutsetning av at [[arkivalier]] som [[kirkebok|kirkebøker]] og [[folketelling]]er for de aktuelle områdene ikke er gått tapt (for eksempel ødelagt av brann). I sjeldne tilfeller kan man også føre slektslinjer enda lengre tilbake, men da med langt større usikkerhet med hensyn til kildenes pålitelighet. Noen såkalte ''ur-adelige slekter'' kan føre mannslinjen tilbake til høymiddelalderen, men ofte er også disse slektslinjene svakt underbygget og uten pålitelige kilder.

=== Kilder ===
Det er viktig å notere ned opplysninger en selv sitter inne med, og så «intervjue» (eldre) slektninger og andre som kan tenkes å inneha verdifull kunnskap om den aktuelle slektshistorien. Opplysninger som personbeskrivelser, historier fra livet, gjenstander og [[fotografi]]er er det viktig å vare på. Dette er materiale som gjerne forsvinner med innehaverne.

==== Bruk av Internett ====
Internett har forenklet tilgangen på informasjon for mange slektsgranskere, men ikke all informasjon er god informasjon og nettet bidrar også med mye ukritiske og/eller kildeløse opplysninger. Hvilket gjør at [[kildekritikk]] er spesielt viktig for informasjon som har sitt opphav på nettet. Det må også tas med at et problem med den omfattende utleggingen av slektsregistre og lignende på hjemmesider på nettet, er at en del opplysninger er basert på feil i eldre kildemateriale.

En viktig organisasjon i Norge for slektsforskere er organisasjonen [[Slekt og Data]]. I tillegg til å bidra med nettsider hvor man kan få svar på spørsmål relatert til slektsforskning, gir de også ut tidsskrifter og arrangerer kurs for medlemmene.

==== Offentlige institusjoner ====
[[Statsarkiv]]ene og [[Riksarkivet]] oppbevarer store mengder av originaldokumenter. Mange av disse er mikrofilmet og gjort tilgjengelig ved landets folkebiblioteker. [[Arkivverket]] ved Digitalarkivet har også lagt alle innleverte kirkebøker ut på Internett og opplysninger som ikke omfattes av [[personopplysningsloven]] er fritt tilgjengelige for alle. Panteregistre er allerede påbegynt og skifteregistre vil følge etter så snart som Arkivverket har kapasitet til å gjøre dette.

Digitalarkivet har også lagt ut flere søkbare [[folketelling]]er på Internett. Digitalarkivet har også sitt brukerforum.

==== Bygdebøker ====
[[Bygdebok|Bygdebøker]] er tilgjengelige for en rekke kommuner og bygder. Flere av bøkene er også tilgjengelige på nettet. Kvaliteten på bygdebøkene er sterkt varierende og informasjonen derfra bør alltid kontrolleres mot andre kilder. Bygdebøkene forenkler ofte letearbeidet i andre kilder ved å bidra med opplysninger om bopel, fødsels- og dødsår, giftemål, barn eller lignende. 
I de senere år er det også blitt vanlig å fortsette der hvor bygdebøkene slapp ved å gjennomføre studier av ett enkelt [[sogn]] eller [[prestegjeld]] i et lokalhistorisk [[bygdestudium]].

==== Bruk av segl ====
For å finne slektskap eller for å få opplysninger om personer, kan det være aktuelt å bruke [[segl]] i slektsgranskingen. Segl vil si avtrykk av [[signet]]er (seglstamper) og satt på [[dokument]]er. Segl ble brukt av personer i både Norge og andre land, helt fra middelalderen og opp på 1800-tallet. Vi har store mengder segl i [[arkiv]]ene fra [[bonde|bønder]], [[handel]]sfolk, [[håndverker]]e og andre i [[by]]ene, [[embetsmenn]] og andre. De fleste seglene har for[[bokstav]]er for eiers [[fornavn]] og farsnavn, eventuelt [[slektsnavn]] og/eller gårdsnavn. Disse eierbokstavene kan ofte være til hjelp for å finne eller bekrefte slektskap. Noen av seglene er svært personlige med [[figur]]motiver knyttet til personens yrke, idealer og annet. Andre segl har figurer som kan være brukt av andre i slekten, som [[bumerke]]r og [[våpenskjold]]. Det eksisterer et høyt antall segl med bumerker fra norske bønder og fra hele landet. En stor del av disse seglene er ikke trykt og utgitt, men finnes i arkivene.

=== Vurdering og dokumentasjon av brukte kilder ===
Ikke alle opplysninger er like pålitelige og sannhetsgehalten må derfor vurderes. Førstehåndsopplysninger (primærkilder) vurderes vanligvis som de mest pålitelige. Dette er nedtegnelser gjort samtidig med at personene levde. Blant primærkilder finner vi kirkebøker, familiebibler eller fødsels-, [[dåp]]s-, [[vielse]]s- og [[dødsattest]]er, [[skifte]]protokoller, [[pant]]ebøker og [[ting]]bøker. 
Andrehåndsopplysninger (sekundærkilder) regnes for mindre pålitelige, da disse kan være avskrifter eller være gitt av noen som nødvendigvis ikke hadde førstehåndskjennskap til informasjonen. 

Det er viktig å merke seg at selv primærkilder kan inneholde feil, og i blant finnes motstridende opplysninger selv i disse. For senere å kunne vurdere påliteligheten av en påstand bør en notere seg hvilke kilder som er benyttet og hvilke vurderinger som er brukt som [[argument]]er til påstanden. Dette er viktig, ikke bare for egen del, men også for at andre i ettertid kan etterprøve beslutningene. 

Det kan være mange muligheter for feiltolkning av et skriftlig materiale. Språk, uttrykksmåte og [[håndskrift]] bidrar til en del feiltolkninger. «Standardiserte» skrivemåter av navn fantes ikke, og ett og samme navn kunne skrives på mange forskjellige måter. Navnelikhet er en kilde til misforståelser, og i blant er den samme personen nevnt under flere ulike navn, av og til med [[patronym]], andre ganger med bostedsnavn. Per Lia kunne bli Per Haugen om Per flyttet fra Lia til Haugen.

=== Bruk av slektsprogram ===
[[Fil:Fan-chart-example-gramps5.0.1win10.png|thumb|[[Gramps]] er et [[Fri og åpen kildekode|fritt og åpent]] [[slektsforskningsprogram]].]]
Etter utbredelsen av [[hjemmedatamaskin]]er og [[Internett]] er slektsforskning blitt meget populært, og slektsforskere verden over samarbeider i utveksling av opplysninger. For å ta vare på og holde orden på alle opplysningene benyttes gjerne et [[Slektsforskningsprogram|slektsprogram]], og flere av disse finnes i norsk språkdrakt og kan også benyttes for å lage utskrifter med oversikter over slekten. De mest avanserte slektsprogrammene tilbyr utskrifter slektsbøker eller av [[stamtavle]]r vist som tekst eller [[grafikk]], og de har stor fleksibilitet både ved utvalg av personer som skal skrives ut og i valg av utskriftsformater.